Dette leserspørsmålet fikk jeg som kommentar på innlegget Vennskap - kjenner du deg igjen?:
Veldig veldig bra skrevet! men...
Jeg kjente meg veldig godt igjen i dette, men det er jeg som er den personen som bryr seg minst.
Det er en jente i klassen min. Hun er veldig annerledes, og har ikke mange venner. Hun prøver så godt hun kan for å få gode venner, men det er ingen som liker henne, ikke jeg heller. Hun er irriterende, og bruker tiden sin mest på å følge etter folk. Jeg synes veldig synd på henne, og var med henne en gang. Jeg synes ikke det var noe kjekt, men det gjorde hun. Hun ringer meg ofte, er alltid med meg på skolen (eller går etter meg) og gjør ting for meg (slik som å bære gymbagen min, hente ting til meg osv..) uten at jeg har spurt hun om det.
Jeg sier av og til ja til å være med henne, vi har vært hjemme hos hverandre, vært på shopping, vært i bursdagsbesøkene til hverandre osv... Men det er ALLTID hun som tar kontakt. Jeg får så dårlig samvittighet, og klarer ikke å si nei. Hun har ingen gode venner i klassen, og jeg synes så synd på henne. Hvis jeg en skjelden gang er den som tar kontakt, blir hun sååå glad, men jeg hater egentlig å være med henne...
Jeg er ikke veldig populær, men har veldig mange gode venner, og venner. Hun har nesten bare meg, men jeg blir så irritert over henne på skolen og sånn. Hun er irriterende, og jeg blir flau.
Jeg har prøvd mange ganger å like henne for den hun er, se humoren i alle de merkelige faktene, like henne og godta henne.. For hun er jo snill.. Men, det går bare ikke. Har kjent henne i over ett år nå, og misliker henne like mye. Jeg har ikke hjerte til å gjøre noe annet enn å "være venn" med henne!
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre?!
For det første må du absolutt ikke avvise henne. Det kan ødelegge henne totalt! Det kan også slå negativt ut for deg, ettersom du kan få et dårlig omdømme. Sier du rett ut til henne at du ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre, kan du bli sett ned på av andre. Andre kan begynne å se på deg som slem og frekk, og det få negative følger for deg både nå og i framtiden.
Du skriver at du misliker henne, og det er greit. Men ikke prøv å tvinge deg selv til å like henne fordi du synes synd på henne. Vi kan ikke være venner med alle. Noen har vi rett og slett ikke kjemi med. Men vi kan likevel være gode medmennesker.
Vennskapet slik det er nå er ikke sunt for noen av dere. Fortsetter det på samme måten, vil det tappe deg for energi, og vennskapet kan ende ganske stygt. Det kan bli veldig vanskelig for deg i lengden å holde alt du skriver inne i deg og late som ingenting.
Snakk med henne om hvordan du opplever vennskapet. Innled med å fortelle at det du vil si er ment godt, og at du ønsker å hjelpe henne med å forstå hvordan hun blir sett på av andre. Etterdilterere som henne har ofte liten kjennskap til hvordan de blir oppfattet av andre, ettersom de gjør alt de kan ut av desperasjon for å ha noen å være sammen med. De er redde for å måtte gå rundt alene, og bærer ofte på mye frykt og angst.
Det at du ennå ikke har støtt henne fra deg og synes synd på henne viser at du bryr deg om henne. Fortell henne at du ønsker å hjelpe henne fordi du bryr deg om henne. Vis med eksempler hvordan hun fremstår. Fortell henne at slik hun oppfører seg er som å bruke seg selv som dørmatte kun for å ha noen å være sammen med. Det kan godt være at hun føler seg verdsatt når hun er "til bruk" for noen, og at hun da føler seg som en god venn som hjelper. Men fortell henne da at vennskap ikke fungerer slik. Begge må gi like mye av seg selv for at et vennskap skal fungere. Å være andre sin tjener er ikke veien å gå for å få venner. Da vil folk kun være sammen med henne for å utnytte henne.
Fortell henne hvor vanskelig og ubehagelig du synes det er å være venn med henne når hun ikke har selvrespekt. Si at det er irriterende når hun bare følger etter deg og oppfører seg som tjeneren din, og at du da blir flau over henne. Fortell henne også at du ikke dømmer henne for det, og at du vet at det er en grunn til at hun oppfører seg sånn. Snakk med henne om hva hun tenker kan være grunnen til at hun oppfører seg som en etterdilter og tjener for andre. Denne typen atferd har alltid en utløsende faktor. Hun kan kanskje ha det vanskelig hjemme. Opplever hun omsorgssvikt, kan det være at hun er vant til å la seg selv utnytte og være en tjener for å unngå å bli kjeftet på eller slått. Kanskje hun tenker at hun må oppføre seg slik for at andre skal være litt glade i henne. Det kan også hende at hun aldri har hatt noen gode venner, og at hun derfor nå gjør desperate forsøk på å få venner fordi hun ønsker å bli sett. Eller så kan hun ha opplevd å bli avvist av andre jevnaldrende gang på gang. Da kan hun tenke at det er noe galt med henne, og derfor prøver hun nå å være "snill". Hun kan tenke at hun ikke er gode venner verdig, og at hun derfor må gjøre ekstra mye for å ha noen å være sammen med. Hun kan også være usikker på seg selv, ettersom hun er annerledes. Når dere prøver å finne grunnen til hennes atferd sammen, må du være forberedt på at mye vondt kan komme opp til overflaten. Oppmuntre henne da til å dele tankene sine med deg. Støtt og veiled henne så godt du kan når hun senere prøver å endre atferden sin.
Tør du å snakke med henne om det du skriver om, vil du for alltid bli husket av henne som den som så henne. Du vil bli husket av henne som den som brydde seg nok om henne til å våge å gjøre henne oppmerksom på hvordan hun fremstod, og den som hjalp henne med å bli mer glad i seg selv og få selvrespekt. :)
Håper svaret mitt var til hjelp, og lykke til! :)
