Vi vil alle ha suksess. For noen er suksess gode karakterer på skolen, mens for andre handler det om å tjene mye penger eller ha en suksessfull karriere. Likevel er det kun et fåtall oss som blir virkelig suksessfulle. Så hva er det egentlig som skiller deg fra de virkelig suksessfulle menneskene? Jeg tror at mye handler om ens tankesett, og hvilke briller man ser verden med. 

Tro på deg selv

Før du kan oppnå noe som helst er du nødt til å tro på deg selv. Du må tro på dine egne evner, og du må tro på at du har noe å bidra med. Ha troen på at det du vil er mulig å få til, og at du vil lykkes! 

Sett deg selv store mål

Sett deg selv store mål, og lag en plan for hvordan du har tenkt til å nå dem. Deretter må du gjøre alt som står i din makt for å nå målene. Vit hva du vil ha før du handler, og gi aldri opp før du er i mål. 

Tenk stort

Den største hindringen for de fleste av oss er vår egen frykt. Vi er redde for å tenke stort, fordi vi er redde for å feile. Men tenker vi smått, blir suksessene våre tilsvarende små. 

Jobb hardere enn alle andre

De mest suksessrike blant oss er de som utkonkurrerer alle andre ved å være best på det de gjør. 

Ikke legg alle eggene i én kurv

Å oppnå suksess ved kun å prøve én ting er veldig vanskelig. Ikke bli blindet av det du holder på med, slik at du lever livet med skylapper på. Ha et åpent sinn, og prøv deg på forskjellige ting. Da er sjansen mye større for at du blir suksessfull på én av tingene. 

Bli motivert av noe annet enn penger

Joda, vi vil alle ha økonomisk frihet. Men er dette målet ditt, vil du aldri komme deg noe sted. Du er nødt til å ha en visjon eller en hensikt. Først når du har funnet ut hva du vil gjøre kan du starte med å finne ut hvordan du kan tjene penger på det.

Hva er dine suksesstips? 

Det er vanskelig å begynne på en oppgave vi synes er kjedelig. Og det er enda vanskeligere å gjøre oppgaven ferdig! Ofte blir det til at vi utsetter oppgaven. Men selv om noen oppgaver i våre daglige liv er kjedelige, må vi likevel få dem gjort. Så hvordan får du deg selv til å gjøre dem raskt og effektivt? Her er noen tips: 

Minn deg selv på hva du vil få ut av å gjøre oppgaven 

Istedenfor å henge deg opp i hvor kjedelig oppgaven er, kan du heller fokusere på hva du vil få igjen for å gjøre oppgaven. Visualiser hva det å få oppgaven gjort vil gi deg. Må du for eksempel gjøre en kjedelig skoleoppgave, så kan du visualisere karakteren du ønsker å få. Er det en oppgave hjemme du må gjøre, f. eks. støvsuge stuen, så kan du visualisere hvor fint det vil se ut når du er ferdig.

Jobb i etapper

For å øke motivasjonen kan du jobbe i etapper på f. eks. 30 min. Mellom hver etappe legger du en 10-minutterspause. Når du jobber i etapper fungerer pausene som motivasjon, og det blir lettere å jobbe effektivt. 

Belønn deg selv

Bestem deg for noe kjekt du kan gjøre når oppgaven er ferdig. Det kan for eksempel være å ha en filmkveld med venner, shoppe eller trene. 

Bored Woman Studying by Petr Kratochvil

Hvordan får du kjedelige oppgaver gjort?

Sommerfuglprosjektet er et prosjekt laget for dem som ønsker å slutte med selvskading, men som trenger motivasjon og støtte for å få det til. Videoen under forklarer hva prosjektet går ut på på en god måte. 

For deg som selvskader:

Når du føler for å skade deg selv, tegn en sommerfugl med penn eller tusj på det stedet du vil kutte deg. Navngi sommerfuglen etter noen du er glad i, som vil at du skal få det bedre. La sommerfuglen falme bort naturlig, uten å skrubbe den vekk. Skader du deg selv før sommerfuglen har falmet bort, dreper du den. Falmer den bort naturlig uten at du skader deg selv, betyr det at den har fløyet av gårde. 

Har du tegnet flere sommerfugler, dreper du alle dersom du dreper én. Du kan få noen du er glad i til å tegne sommerfuglen på deg for deg. Slike sommerfugler er ekstra spesielle! 

For deg som ikke selvskader:

Selv om du ikke skader deg selv, kan du likevel tegne en sommerfugl for å vise din støtte til andre som skader seg selv. Navngi sommerfuglen etter noen du kjenner eller vet om som skader seg selv, og fortell dem om det. Du kan f. eks. ta et bilde av sommerfuglen og sende den til personen på instagram. Det kan hjelpe den som skader seg selv! :) 

Jeg har valgt å tegne en sommerfugl til Julie. Jeg håper virkelig at du får det bedre snart, stå på! :) ♥

Blir du med på sommerfuglprosjektet? 

Leserspørsmål: Har du tips til noen gode psykologiske filmer og/eller dokumentarer? Gjerne kom med flere enn en! :)

Det har jeg! :)

Jeg har sett "A Dangerous Method", med Keira Knightley i hovedrollen. Hun er pasienten til Carl Jung (spilt av Michael Fassbender) og Sigmund Freud (spilt av Viggo Mortensen). Sykt bra film! Men den er litt syk også da, i og med at Keira spiller Sabina Spielrein, en sinnssykehuspasient. Men alt i alt en spennende film med utrolig dyktige skuespillere. Du lærer også en del om psykoanalysen ved å se på den. Her er traileren: 

Har også sett "Don Juan DeMarco", med Johnny Depp i hovedrollen. Elsket den! En psykiater må kurere en pasient som tror at han er Don Juan, verdens største elsker. Her er trailer:

Ellers er det mange som også kategoriserer "Black Swan", "The Devil Wears Prada", "Shutter Island", "Forrest Gump" og "Inception" som psykologiske filmer. Disse har kanskje de fleste sett. Men har du ikke sett dem, anbefaler jeg dem på det sterkeste! 

Jeg synes også at "Adam" ser ut som en kjekk og morsom film. Den handler om Adam, en ensom mann som har Aspergers syndrom, som utvikler et forhold til naboen sin Beth:

"The Sixth Sense" ser også bra ut. En gutt som kommuniserer med avdøde mennesker søker hjelp hos en barnepsykolog:

"A Beautifil Mind" ser også ut som en kjempebra film. En asosial matematiker begynner i ny og hemmelig jobb som kryptograf, og med det tar livet hans en marerittaktig vending. Hovedpersonen er bygget på nobelprisvinner i matematikk og økonomi John Forbes Nash, og filimen viser hans problemer med schizofreni, og virkninger av stress og mentale helseproblemer. Academy Award-vinnende Russell Crowe spiller hovedrollen:

Leserspørsmål fra Elise:

Hei, har lest bloggen din, og det er virkelig interessant. Jeg jobber med Maslow for tiden, og prøver å få forskjellige innblikk i hva folk mener om akkurat dette spørsmålet: Hvordan kan manglende tilfredsstillelse av behovet for trygghet hindre tilfredsstillelse av behov for kjærlighet og samhørighet?

Takk dersom du ønsker å svare.

Hei, og takk for et spennende spørsmål! Skal selvfølgelig svare på det etter beste evne. :)

For dere som ikke kjenner til Abraham Maslow, så var han en amerikansk psykolog. Han er mest kjent for sin behovspyramide. Den består av 5 behovsnivåer, der behovene må oppfylles nedenfra og opp. Behovet for trygghet er nivå nummer to, mens behovet for kjærlighet og samhørighet er nivå nummer tre. Det vil si at vi i teorien ikke kan oppfylle behovet for kjærlighet og samhørighet før behovet for trygghet er dekket. Likevel må vi ta dette med en klype salt. Det er for eksempel mulig å føle samhørighet med andre selv om man bor i utrygge og krigsherjede omgivelser. 

Jeg tenker at det er vanskelig å tilfredsstille behovet for kjærlighet og samhørighet dersom utryggheten er på det emosjonelle planet. Når vi ikke er trygge på oss selv og er redde for å slippe andre inn på oss, blir det svært vanskelig (om ikke umulig) å utvikle gode og sterke forhold til andre. Å være trygg på seg selv handler om å ha god selvfølelse. Selvfølelse handler om selvaksept, om å være glad i seg selv og å erkjenne sin verdi som person. Jeg er av den oppfatning at vi må lære oss å elske oss selv før vi kan vise ekte kjærlighet overfor andre. 

Vi må ha tillit til oss selv, men det er vel så viktig å ha tillit til andre. Når vi ikke har tillit til andre, ønsker vi ikke kontakt til dem. Vi avviser dem, fordi vi er redde for å bli såret. Videre er det vanskelig å utvikle samhørighet dersom man føler seg utilpass i sosiale situasjoner. Vi behøver å ha en grunnleggende trygghet i oss selv før vi kan føle oss trygg sammen med andre. Først når vi føler oss trygge sammen med andre, kan behovet for kjærlighet og samhørighet tilfredsstilles. 

PS: Jeg elsker å svare på leserspørsmålene deres! Send gjerne inn flere spørsmål her.

Hva kjennetegner det selvrealiserende mennesket? I teorien er vi alle i stand til å realisere oss selv. Likevel er det få av oss som klarer dette fullt ut. For å bli bedre til å realisere oss selv, kan det være interessant å se på karaktertrekk ved mennesker som har oppnådd sitt fulle potensial. Nettopp dette gjorde psykologen Abraham Maslow i en studie, og han kom frem til disse karaktertrekkene: 

♥ Evne til å akseptere seg selv og andre for den de er. Selvrealiserende mennesker er toleranate, og aksepterer egne og andres feil. Det å gjøre feil er en del av menneskets natur, og er ikke definerende for hvem man er som person.

♥ Tolererer usikkerhet, og har en fleksibel virkelighetsforståelse. Frykter ikke det ukjente. 

♥ Effektiv forståelse av virkeligheten. Selvrealiserende mennesker er i stand til å dømme situasjoner på en korrekt, ærlig og objektiv måte. De klarer å se virkeligheten slik den er, og plukker lett opp det falske og uærlige.

♥ Finner styrke i seg selv, og er mindre avhengig av andre menneskers godkjenning og respekt. Selvrealiserende mennesker er selvstendige individer. 

♥ Selvrealiserende mennesker er levende, kreative, engasjerte og spontante. De har god humor, og utvikler dype, kjærlige bånd til sine nærmeste. 

♥ Problemsentrering (det motsatte av selvsentrering). Ønsker å løse et problem som er større enn en selv. 

♥ Bryr seg om andre menneskers velferd, og har et genuint ønske om å hjelpe andre. 

Er du et selvrealiserende menneske? 

Bilde: Terry N. Williams 

Tenkte jeg skulle dele en av mine favorittaler med dere, av den legendariske Steve Jobs! :)

Your time is limited, so don't waste it living someone else's life. - Steve Jobs.

Hva vi er født som - den yngste, den mellomste eller den eldste - kan ha mye å si for hvordan personligheten vår utvikler seg, og hvordan vi løser problemer. Det kan være ubehagelig å vite, da vi ikke har kontroll over når vi ble født. Likevel er det interessant å se på hvilke trekk som er typiske for den yngste, den mellomste og den eldste, og se om dette stemmer for oss. 

De førstefødte er ansvarlige, modne og pliktoppfyllende. Disse er flinkest på skolen, har mest akademisk suksess, og studerer lengst. Det har sammenheng med at de i sine tidlige barneår var i et miljø med kun voksne rundt seg. Dette gjelder særlig for enebarn, som regnes med i førstefødte-kategorien. 

Førstefødte og enebarn kan virke selvhøytidelige, og det er viktig for dem å prestere. De er forsiktige, har aversjon mot risiko, og kan utvikle angst. Disse får mye oppmerksomhet og blir behandlet best, og identifiserer derfor seg selv med makt og det å være midtpunkt. De kan også være emosjonelt intense og føle seg utenfor.

Enebarn er ofte reserverte og svært modne. De føler seg unike, og forventer å ha en spesiell posisjon. Førstefødte og enebarn har typisk yrker innenfor juss, økonomi, politikk eller vitenskap. De fleste ledere er enten enebarn eller førstefødte. Visste du for eksempel at halvparten av USAs presidenter og de fleste nobelprisvinnere er enebarn eller førstefødte? 

De sistfødte blir sett på som søskenflokkens babyer. Disse forventer at andre skal ta ansvar, og kan innta en passiv rolle. Den sistfødte er den som stiller mest spørsmål, og han eller hun kan være opprørsk og nonkonformistisk. De velger ofte en annen vei i livet enn søsknene sine, slik at de unngår å måtte konkurrere med dem. De yngste er ofte trukket mot kreative yrker. 

De mellomste føler seg ofte oversett. De prøver å ta igjen den førstefødte i intelligens og ferdigheter, men når som regel ikke opp. Likevel har de mange styrker som førstefødte og sistfødte ikke har. De er mer fleksible og omgjengelige, og er gode til å inngå kompromisser og til å samarbeide. Ofte har de et mer avslappet forhold til ting. Mange jobber innen salg, detaljhandel, mote, reklame eller i omsorgsyrker.

Stemte noe av dette for deg?

Ifølge forskning innen sosialpsykologi blir vi lykkeligere av opplevelser enn av ting. Det har sammenheng med at det er våre forhold til andre som har mest å si for lykkefølelsen vår. Opplevelser deles ofte med andre mennesker, noe ting oftest ikke blir. 

La oss si at du har 30.000 kroner. Selv om det virker sprøtt, ville du da teoretisk sett ha blitt lykkeligere om du brukte pengene på reiser, restaurantbesøk og kino enn om du bruke dem på klær, hvitevarer og tekniske duppeditter. En grunn til at vi tenker det motsatte, er at vi ser på ting på noe som varer, og som vi kan ha glede av over lengre tid. Men dette stemmer ikke. Ting ødelegges og blir gamle og utdaterte. De går til slutt i søppelet, selges eller gis bort. Annerledes er det med opplevelser. De vil du alltid "ha" med deg, og det er disse minnene som er verdt mest når det kommer til lykken. 

Hvor mye tid vi bruker på venner og familie er avgjørende for hvor lykkelige vi er. Å tilbringe helgen sammen med en du elsker vil gjøre deg lykkeligere enn om du hadde fått en lønnsforhøyelse på 10.000 kr i måneden. Det høres sprøtt ut, men slik er statistikken. Og det beste er at opplevelser ikke trenger å koste flesk. Det holder å gå på konsert eller å gå en fin tur. Så lenge det er sammen med noen du er glad i!

Hva tenker du om lykke etter å ha lest dette? 

Leserspørsmål: Siden du studerer psykologi, lurer jeg på hvilke filosofer som er dine favoritter og som du syns vi kan lære mest av i dagens samfunn?

For det første studerer jeg ikke psykologi nå, går ennå på vg3. :) Men til spørsmålet: jeg har ingen spesielle favorittfilosofer. Men de to siste jeg har kommet over, er Alain de Botton og Renata Saleci. Her er to inspirerende og innsiktsfulle videoer av dem:

Når vi har det vondt, søker vi ofte løsninger utenfor oss selv. Vi tenker at dersom vi bare hadde hatt det og det, så hadde smerten gått bort. Mange forsøker også å overdøve smerten, enten det dreier seg om stoffmisbruk, sex, alkohol, shoppingavhengighet, overspising, underspising eller overarbeiding. Men ingenting utenfra kan helbrede smerten. Vi er derfor nødt til å rette blikket innover. 

Smerten er der for en grunn, og den forsøker å få din oppmerksomhet. Du må våge å kjenne på smerten. Først da kan du jobbe med den, og etter hvert helbrede deg selv. I videoen under snakker Iyanla Vanzant om dette. Hennes tre prinsipper er: FEAL it, DEAL with it, HEAL it. 

Dagens samfunn holder et heseblesende tempo. Mange av oss engster seg for framtiden, og om vi vil klare å strekke til. Vi er redde for å feile og å miste kontrollen, og derfor forsøker vi å sikre oss mot dårlige opplevelser.

Vi søker sikkerhet gjennom trygge forhold, utdanning, penger og jobb. Vi håper at den perfekte partneren, den perfekte venninnegjengen eller en høy lønn i en framtidig jobb vil få oss til å slutte å bekymre oss så mye. Men sikkerheten vi higer etter er konstruert, og kan ikke eksistere i virkeligheten.

Sikkerheten vi søker er et fast, stabilt og evig punkt som vi forsøker å nå. Men ingenting i livet er stabilt. Livet er usikkert, og alt er i forandring hele tiden. Det går ikke an å fryse livet i et perfekt og trygt øyeblikk, og få øyeblikket til å vare livet ut. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til alt vi foretar oss, og å søke etter sikkerhet er som å forsøke å leve utenfor livet.

For å overvinne angsten, må vi gi slipp på trangen til sikkerhet. Vi må slutte å forsøke å beskytte oss selv fra livet. Det er vårt ønske om sikkerhet som skaper usikkerhet og engstelse i oss. Det eneste vi kan gjøre er å omfavne livet og all dets usikkerhet. For å slutte å bekymre oss er vi nødt til å stupe helhjertet inn i det ukjente, og å håpe på det beste. 

Bekymrer du deg mye?
Har du noen gode måter å takle angst på?

De fleste av oss lever på autopilot. Vi lar hjernen lede livene våre. Hjernen tar valg for oss, bestemmer hvordan vi skal løse problemer og styrer hvordan vi har det med oss selv. Vi er skipet, mens hjernen er vinden i seilene som bestemmer hvilken retning livene våre skal ta. Men hva om vi heller begynner å se på hjernen som et middel for å oppnå målene våre? Hva om vi heller blir herre over den, og begynner å bruke den aktivt for å oppnå det vi vil?

Hvordan vi ser verden er formet av hvordan vi ser oss selv. Vi skaper vår egen virkelighet. Hjernen vår kan kun gjøre det den tror den er i stand til gjøre. Så når du forteller deg selv at du ikke er god i det skolefaget, at du har dårlig hukommelse, at du ikke er flink til å skaffe deg nye venner eller at du aldri når dine mål, er det disse reduserte forventningene du trener hjernen din opp til å møte. Men hva om du heller gjorde det motsatte? Hva om du lærte hjernen din opp til å bli ubegrenset og grenseløs?

Ta eksamensangst, for eksempel. Vi frykter eksamener, siden vi forventer at de vil komme med stress, smerte og feiltrinn. Vi er redde for å mislykkes, siden vi har gjort det før. Og derfor blir vi nervøse og får jernteppe. Men frykt er å stole på at det negative og det vonde vil skje. Jeg foreslår at vi heller utfordrer tankene våre. Finnes det virkelig noe snev av sannhet i det vi forteller oss selv? Hva gjør våre negative tanker med oss? Og på hvilken måte kunne livene våre ha vært annerledes dersom vi ga slipp på disse tankene?

Bytt ut frykten ut med mot, selvtillit og en positiv innstilling. Vit at hjernen din kan utføre det du vil ha den til å gjøre, hvis du bare stoler helt og fullt på den. Stol på at du er grenseløs, og det vil bli din nye virkelighet. Du er produktet av dine egne forventninger, så forvent kun det beste.

I hvilken grad er du herre over dine egne tanker? 

Fra Harry Potter-bøkene kjenner vi Humlesnurr som den kloke, gamle mannen som hjelper Harry med å bekjempe ondskapen. Hans visdom skinner gjennom i bøkene, og har fått mennesker verden over til å se livet fra nye vinkler. Her er mine favorittsitater av ham (oversatt fra engelsk): 

♥ "Selvfølgelig skjer det i hodet ditt, Harry, men hvorfor i all verden skal det bety at det ikke er ekte?"

♥ "Det spiller ingen rolle hva folk er født som. Det som betyr noe, er hva de vokser til å bli."

♥ "Det er en underlig ting, men kanskje de som er best egnet til å ha makt er de som aldri har søkt den. De som får lederskap skjøvet over på seg og tar kappen på fordi de må, og finner til sin egen forbløffelse at de klær den."

♥ "Mørke tider ligger foran oss, og det vil komme en tid der vi må velge mellom det som er rett, og det som er lett."

♥ "Der skatten din er, vil også ditt hjerte være."

♥ "Å dysse smerten ned for en stund vil gjøre den mye verre når du omsider føler den igjen."

♥ "Det er våre valg som viser hvem vi virkelig er, langt mer enn våre evner."

♥ "Lykken kan bli funnet selv i de mørkeste tider, hvis man bare husker å slå på lyset."

Hvilke av disse liker du best? Har du noen gode sitater fra Harry Potter-bøkene?

Inngangen til et nytt år signaliserer for mange av oss en ny begynnelse. Vi ønsker å endre livene våre til det bedre, og ta kloke valg for det nye året. Men hvordan kan vi vite om retningen vi beveger oss i, er riktig eller gal for oss? Her kommer 3 tegn på at du beveger deg i feil retning: 

♥ Du er mye trøtt, og har mindre energi enn før. Ting som tapper oss for energi er aldri bra for oss. Føler du at noe eller noen suger energien ut av deg, kan det være på tide å reevaluere valgene dine. Er det noe som stjeler energien, så prøv å finne ut hvorfor det gjør det. Du kan også spørre deg selv om hvilken type aktivitet eller arbeid som gir deg energi, og forsøke å gjøre mer av dette.

♥ Du har mistet kontakten med deg selv og dine følelser. Det er fort gjort å leve livet på autopilot. Mange av oss går gjennom livet uten noen gang å ha levd det. Kanskje er du i faresonen for å bli en slave av dine egne vaner og gjøremål? Da kan det være en god idé å stoppe opp noen ganger i løpet av dagen og spørre deg selv hvorfor du gjør det du gjør. Vil det du gjør ha noen betydning om ett år, eller ti år? Er det du gjør nødvendig, og gjør det deg lykkeligere? 

♥ Du er i ferd med å bli en annen. Mange av oss lever andre sine liv. Vi gjør ting vi vet ikke gjør oss lykkelige for å leve opp til venners, kjærestens, sjefens eller familiens forventninger. Men husk at det viktigste du kan gjøre for deg selv, er å sørge for at du er lykkelig. Og for å bli lykkelig må du være sann mot deg selv, og gjøre det som føles riktig for deg. 

Basert på disse punktene, tror du at du beveger deg i riktig eller feil retning? 

Da drar jeg til London! :) Vil bare si at jeg dessverre ikke kommer til å oppdatere bloggen mens jeg er i London. Gleder meg til å dra, har aldri vært der før! :D

I det nye året er det mange av oss som har planer om å begynne å trene, eller å trene mer. Men hvordan gjør man trening til en vane, og ikke bare til et nyttårsforsett? 

♥ Sett deg noen mål. Hvor ofte vil du trene, og hva ønsker du å oppnå? Ha en plan for treningen, men ikke ta den for høytidelig. Av og til føler man ikke for å trene, og det er helt greit. Ikke krev for mye av deg selv. Lytt til kroppen din. De dagene du føler deg i ekstra fin form kan du trene litt mer intensivt enn vanlig.

♥ Hva er drømmekroppen for deg? Finn noen bilder av drømmekroppen, og bruk dem som motivasjon. 

♥ Feire framgangen din. Trener du jevnt, vil du kunne se framgang etter kun en måned. Sett deg delmål, og belønn deg selv når du når dem.

♥ Husk at det er innsatsen som teller! Tren etter ditt eget nivå. Etter hvert som du blir sterkere, kan du trene hardere.

Hva motiverer deg til å trene?

"The Top Five Regrets of the Dying" er en bok skrevet av den australske sykepleieren Bronnie Ware. I den har hun skrevet ned de vanligste tingene mennesker som forbereder seg på å møte døden angrer på. Boken er basert på hennes egen erfaring med å ta seg av mennesker i deres siste levedager. Her er de 5 vanligste tingene døende skulle ønske at de hadde gjort annerledes:

♥ Jeg skulle ønske at jeg hadde mot til å leve et liv i sannhet mot meg selv, og ikke det livet andre forventet at jeg skulle leve.

♥ Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde arbeidet så hardt.

♥ Jeg skulle ønske jeg hadde mot til å uttrykke følelsene mine.

♥ Jeg skulle ønske at jeg holdt kontakten med vennene mine.

♥ Jeg skulle ønske at jeg lot meg selv være lykkeligere.

Hva ville du ha angret på dersom dette var den siste dagen av ditt liv? Ville du ha gjort noe annerledes?

Stressepidemien er nåtidens største trussel mot helsen. Vanlige kilder til stress er tidsfrister, prestasjoner og egne og andres forventninger. Vi stresser mer enn aldri før. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre selv for å stresse mindre? 

♥ Bli bevisst på hva stresset gjør med deg. Stress forkorter livet ditt, tapper deg for energi og fører til dårlig helse og dårlig søvn. Stress bryter deg ned innenfra. Å bli bevisst på dette er ofte nok til å gå aktivt inn for å stresse ned.

♥ Minn deg selv på hva som er viktig i livet. God helse er den viktigste "tingen" å være i besittelse av. Prioriter den derfor fremfor alt annet!

♥ Det aller viktigste er å bli oppmerksom på at det er du selv som bestemmer hva du skal tenke og føle. Vi tenker ofte at det er noe vi gruer oss til i framtiden som skaper stress. Men stresset skapes i oss selv! Ingen faktorer utenfor deg selv kan skape stress i deg uten at du tillater dem det. Det betyr at du selv kan bestemme deg for å slappe av og gi slipp på spenningene stresset medfører. Når du merker at du begynner å stresse med noe, så stopp opp og ta deg tid til å stresse ned. Pust langsomt og dypt, helt til du klarer å slappe av. Bruk pusten aktivt. Se for deg at du på hvert utpust puster ut stress, spenninger, frykt og negative tanker, og at du på hvert innpust puster inn energi, positivitet, styrke og godfølelse. Du vil garantert merke forskjellen! 

Hvordan takler du stress?

Alle havner vi i konflikt med andre fra tid til annen. Noen er flinke til å løse konflikter, mens andre heller vil overse dem. I psykologien skiller vi mellom fem ulike måter å løse konflikter på. Disse måtene kan også representere fem ulike mennesketyper, basert på hvordan de takler konflikter. 

Atferd preget av konkurranse → Haien

Atferd preget av konkurranse kjennetegnes ved høy selvhevdelse og lav samarbeidsvilje. Dette innebærer at den ene parten vil beskytte seg selv og tilfredsstille sine egne interesser på bekostning av den andre partens interesser. Den ene parten tvinger den andre parten til å gi etter ved å bruke makt eller trusler. Ved å benytte seg av denne atferden vinner den ene parten, og den andre taper.  

Denne atferden kan være fordelaktig å bruke når du vet at du har rett. Den kan også brukes når en sterk personlighet forsøker å kjøre over deg og du ikke vil la deg utnytte. Den brukes ofte når upopulære vedtak må fattes, eller når man må fatte et vedtak raskt (f. eks. i nødstilfeller). Ulempen med å benytte seg av denne atferden er at den andre parten kan bli skremt og ikke være villig til å inngå en dialog med deg. Konflikten vil også mest sannsynlig eskalere dersom du åpent konfronterer den andre parten. Videre kan den tapende parten føle seg såret og hevne seg ved en senere anledning. 

Atferd preget av samarbeid → Uglen

Atferd preget av samarbeid kjennetegnes ved høy samarbeidsvilje og høy selvhevdelse. Man går aktivt inn for å finne en løsning på konflikten som begge partene kan godta. Benytter man seg av denne atferden vinner begge partene.  

Fordelen med denne atferden er at du tar deg tid til å høre alles synspunkter. På den måten kan man finne fram til en ideell løsning. Denne atferden er hensiktsmessig å bruke til komplekse konflikter der løsningen vil få stor betydning for partene. Den brukes også når kompromiss ikke er mulig, og man heller vil fusjonere hverandres perspektiver. Med denne konfliktatferden hjelper man hverandre å nå hverandres mål, og man bevarer mellommenneskelige forhold. Ulempen med denne atferden er at den krever mye tid.  
 

Atferd preget av unnvikelse → Skilpadden

Atferd preget av unnvikelse kjennetegnes ved lav samarbeidsvilje og lav selvhevdelse. Man trekker seg tilbake og unnviker den konfliktfylte situasjonen. Atferd preget av unnvikelse kjennetegnes ved at ingen vinner eller taper. 

Fordelen med denne atferden er at du lar være å bruke krefter på å ta opp kampen der og da. Denne atferden brukes ofte når man opplever det som lettere å unnvike konflikten enn å løse den. Den brukes også når konflikten handler om noe trivielt, når man ikke har en sjanse til å vinne konflikten eller når det å ta opp kampen vil forverre situasjonen og ikke føre til løsninger. Videre brukes denne atferden ofte av individer som tenker at de har lite makt i forhold til andre. Den brukes også av individer som har en "vent og se"-holdning til konflikter, noe som kan bidra til at konflikten faser ut av seg selv uten at man trenger å engasjere seg i den. Ulempen med denne atferden er at motsetningene mellom partene undertrykkes og ikke blir løst opp i. Konflikten kan dermed blusse opp igjen ved en senere anledning.

Atferd preget av ettergivenhet → Bamsen

Atferd preget av ettergivenhet innebærer høy samarbeidsvilje og lav selvhevdelse. Den ene parten setter sine egne behov til side og er villig til å la den andre parten få viljen sin. Den ene parten taper, og den andre vinner. 

Fordelen med denne atferden er at man raskt kan komme til en løsning på konflikten og slik få ting gjort. Denne atferden kan brukes når ens behov er mindre viktige enn den andre sine behov, eller når det betyr mer for den andre å vinne konflikten. Den er også nyttig å bruke dersom man innser at man har tatt feil eller den andre har en bedre løsning. Atferden brukes når det er viktig å gjenopprette fred og harmoni for å kunne fullføre et arbeid, eller når man er opptatt av å bevare sitt forhold til den andre parten. Ulempen med å stadig gi etter er at andre vil begynne å behandle deg som en dørmatte, og du vil ikke bli hørt. Andre kan miste respekten for deg og du kan miste din innflytelse og troverdighet.

Atferd preget av kompromiss → Reven

Atferd preget av kompromiss vil si å møtes på halvveien. Denne konfliktatferden er en middelvei der begge partene gir litt og tar litt for kunne enes om en felles løsning. Da plukker man litt fra begges løsningsforslag og setter det sammen til en helhetlig løsning.

Denne konfliktatferden kan brukes når man vil finne fram til midlertidige løsninger på komplekse problemer, når man er under tidspress, eller når man står fast og ikke klarer å bli enige. Den kan også brukes for å unngå destruktive maktkamper. Ulempen er at man kan miste sine egne mål og verdier av syne, og at et kynisk klima kan vokse fram mellom partene. Partene kan også gå glipp av muligheter til gjensidig gevinst.  

Kjenner du deg igjen i noen av typene? Eller kjenner du kanskje noen som bruker en av disse strategiene?

Hva er egentlig meningen med livet? Det er et spørsmål som mennesket har stilt seg til alle tider. For noen er meningen med livet å leve ut drømmen, og å kunne leve av den. Men dette gjelder kun de ytterst få. 

Så hva med oss andre? Alle vi som ikke har noen spesiell drøm? 

La oss snu om på spørsmålet, og heller spørre: Hva mener du at meningen med livet ditt skal være? Det er nemlig vi selv som må gi livet en mening.

Jeg mener at meningen med livet er å ha det dødsgøy. Å nyte det å være til, og å få maks ut av alt man foretar seg. Å finne det spennende og positive i alt, og å le mye. Å ha gode venner rundt seg. Å allid være åpen for nye opplevelser. Å gjøre noe som gjør en lykkelig og får en til å føle seg levende. Meningen med livet er rett og slett å kose seg i hjel! Å dø i visshet om at man har hatt det ufattelig gøy underveis, det må virkelig være den beste måten å dø på. 

Ønsker dere alle en god jul. Kos dere maks! :)

Hva er meningen med livet for deg? 

Leserspørsmål: Hvordan løser man seg fra et ekteskap etter at man er skilt? Når noen dør sørger man over tap, men når man blir skilt så sørger man over tap som er til stede. Hvorfor er det slik og hvordan kan man sørge over levende?

Det viktigste er å starte på nytt. Å forsøke å skape et nytt og bedre liv, og slik gå inn i en ny fase i livet. Ved å følelsesmessig gå inn i en ny fase vil man kunne legge fortiden bak seg og løse seg fra den andre. Det er viktig å ikke ønske seg tilbake til fortiden, men innse at forholdet er forbi. Du kan godt ta vare på de gode minnene, og være takknemlig for forholdet. Men da må du la minnene få bli i fortiden. 

Det er vanskelig å sørge over noen som er til stede. En person må være "tapt" for oss dersom vi skal være i stand til å sørge. Sorgprosessen vil bli vanskelig dersom du er omgitt av ting som minner deg om personen. Forsøk derfor å kvitte deg med disse tingene. Gi slipp på det som en gang var, og innse at forholdet er tapt. 

Når du nå skal gå inn i en ny fase, trenger du noen nye mål. Forsøk å skape en visjon for framtiden. Hvordan ønsker du å ha det framover? Hva kan du lære av skilsmissen? Hva kan du endre, slik at denne nye fasen blir bedre enn den forrige?

Lykke til! :)  

Det er mye vi kan gjøre selv for å bli lykkeligere. Positiv psykologi og lykkeforskning slår fast at lykke er en ferdighet som kan læres. Lykken kan ses på som en muskel som kan trenes opp. Det vil si at vi ved å bruke enkle teknikker kan styrke lykkefølelsen over tid.

♥ Visualiser at ting går bra

Dette er idrettsutøvere spesielt flinke til. Ved å visualisere at du når målene dine og knytte positive følelser til dem, øker motivasjonen. Økt motivasjon fører til bedre prestasjoner, slik at du oppnår mer.

♥ Ha retning og mål å arbeide mot

Lykkelige mennesker vet hva de vil, og staker seg ut en retning i livet. Når du har mål å arbeide mot tilfører du tilværelsen mening. 

♥ Gjør gode gjerninger

Når vi hjelper eller gleder andre, blir vi gladere selv. Gi andre komplimenter, og vær vennlig mot dem du møter i løpet av dagen. Muntre opp en venn som har det vanskelig, og tilby deg å hjelpe andre. 

♥ Vær takknemlig og optimistisk

Mennesker som verdsetter det de har tiltrekker seg mer å være takknemlige for. Fokuser på alt som er bra og hva du faktisk får til, istedenfor å fokusere på det du ikke klarer. Vær bevisst dine sterke sider, og ha tro på deg selv og framtiden.

Hva er dine lykketips?

Jupp jupp, da vil jeg lese DIN blogg! Så blir jeg litt bedre kjent med leserne mine. :) Alt du trenger å gjøre, er å legge meg til som venn og legge igjen bloggadressen i kommentarfeltet! Jeg leser alle! Kanskje blir jeg fast leser, hvem vet? :D

 Ønsker alle en fin kveld videre. ♥

Negative tanker har stor innvirkning på oss. Når vi tenker negativt om oss selv presterer vi dårligere, og selvtilliten vår svekkes. Men hvordan kan vi kvitte oss med de negative tankene? En spansk-amerikansk studie har funnet løsningen - kast dem i søppelet!

Studien, som ble publisert i tidsskriftet Psychological Science, bekrefter linken mellom fysiske handlinger og tanker. Spanske studenter ble bedt om å skrive ned  tanker om kroppen sin på en lapp. Etterpå ble noen av dem bedt om å kaste lappen, mens andre skulle beholde den og sjekke om den hadde noen skrivefeil. De som beholdt lappen sin, var tydelig påvirket av det de hadde skrevet da de senere skulle vurdere kroppen sin ved hjelp av en skala. De som ikke beholdt lappen, var ikke påvirket av det de hadde skrevet på den. Ved å fysisk kaste lappene (som representerte tanker) i søppelet, kvittet man seg mentalt med tankene.

"Hvordan du merker tankene dine, som søppel eller noe du må beskytte, ser ut til å ha en innvirkning på hvordan du bruker de tankene" - Richard Petty (universitetet i Ohio), en av forskerne bak studien.

Slik kvitter du deg med negative tanker: 

♥ skriv dine negative tanker ned på post-it lapper 
♥ riv lappene i fillebiter, klipp dem i biter, eller krøll dem sammen (velg det du foretrekker)
♥ kast dem i søppelet! 

Funnene fra studien kan også brukes til å fremme positive tanker. Da skriver du ned positive tanker på en post-it lapp, og beholder den. Lappen kan for eksempel oppbevares i en jakkelomme, eller limes på noe (kjøleskapet, notatblokken etc.).

Les mer om studien her.

Jeg kommer nå til å ta en bloggpause, ettersom jeg er inne i en veldig hektisk periode. Mye som skjer på skolen framover, og i tillegg har jeg to privatisteksamener. Håper dere forstår! <3

Jeg er usikker på når jeg kommer tilbake, men det blir nok en gang i desember. I mellomtiden kan dere ta dere et dypdykk i arkivene - der er det sikkert noen innlegg dere ikke har lest ennå.

EDIT: I'm back! :D
Tusen takk for alle deres koselige kommentarer, det varmer. :)

Fra nå av vil jeg blogge 2-3 ganger i uken. Det er fordi jeg også vil prioritere andre ting (slik som livet mitt, he he :P). På den måten vil dere også få bedre innlegg!

Når vi opplever en psykologisk stressituasjon vil vi forsøke å mestre den på ulikt vis. En psykologisk stressituasjon oppstår når sentrale deler ved oss selv, slik som vår selvoppfatning, våre mål eller våre verdier, utfordres eller trues. Måten vi velger å mestre stressituasjonen på, kalles mestringsstrategi. Vi har to hovedmåter vi kan mestre en situasjon på - vi kan enten unnvike den eller forsøke å takle den.

Mestring ved følelsesregulering kjennetegnes ved at vi forsøker å dempe skyldfølelse, angst eller indre uro ved å fornekte eller unnvike situasjonen. Benytter vi oss av denne strategien gjør vi ikke noe med selve problemet. Men denne strategien kan være nyttig å bruke i en startfase der ens problemer virker overveldende. Da kan vi redusere spenninger og oppnå en følelsesmessig balanse.

Mestring ved problemløsning kjennetegnes ved at vi går aktivt inn for å finne årsakene til problemene, og vi går til handling for å forsøke å gjøre noe med situasjonen. Denne strategien er ofte en naturlig overgang fra mestringsstrategien ovenfor. Den beste måten å mestre en situasjon på i lengden er selvfølgelig å ta tak i problemene og prøve å ordne opp i dem. 

Hvilken av disse mestringsstrategiene bruker du? Bruker du kanskje en kombinasjon av dem i ulike situasjoner? 

Flere innlegg i innleggsserien "Fredagspsykologi":

PERSONLIGHETEN DIN - ID, EGO OG SUPEREGO
FORSVARSMEKANISMER
SELVET - MEADS SPEILINGSTEORI
MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE
KOGNITIV DISSONANS
ROSENTHALEFFEKTEN
GARDNERS FLERINTELLIGENSTEORI
LEDERSTILER
ER DU YTRE ELLER INDRE MOTIVERT?

Leserspørsmål: Jeg er en veldig aktiv idrettsutøver (seiling) og sliter mye med at jeg ikke tror jeg kan eller får det til... et annet problem er at jeg tenker "for mye" på en måte og stresser mye... har du noen råd?

Det du beskriver er en veldig vanlig problemstilling. Et råd til deg kunne selvfølgelig ha vært å tenke positivt. Men når du er en av dem som tenker for mye, kan positive tanker lett spinne over til angsttanker, noe du ikke er tjent med. Mitt forslag er derfor å kunne ut grublingen før konkurranser. Det kan få deg til å miste troen på deg selv og gjøre deg mindre motivert til å prestere når det gjelder. Kommer tvilstanker snikende kan du riste dem av deg ved å heller tenke at det eneste som vil avgjøre hvordan du presterer er hvorvidt du kommer til å gi alt når deg gjelder. Dine negative tanker har du ikke bruk for.

Kilden til stresset du beskriver er det at du sammenligner deg med andre og har forventninger til deg selv. Dette gjør deg nervøs og mindre fokusert. Knytt derfor ikke tankene dine til hvilke resultater du ønsker å oppnå, men ha heller som mål at du skal gjøre ditt eget beste i konkurranser. Da retter du fokuset innover, og kan konsentrere deg om prestasjonen din i øyeblikket og glemme verden utenfor. For å få til dette under konkurranser kan du i forkant visualisere det. Vit at du kommer til å få til det du vil dersom du konsentrerer deg om det når du skal! 

Lykke til med seilingen! :)

Leserspørsmål: Bestevenninna mi flytter og bytter skole om ikke så veldig lenge, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal takle det. Hun betyr alt for meg, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom skoledagene uten henne. Jeg er ei veldig sosial jente, har mange gode venner og blir hverken mobbet eller har andre problemer. Men likevel vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre når hun flytter. Jeg tror ikke det er mulig å forestille seg hvor viktig hun er for meg. Har du noen råd til meg og andre i samme situasjon? Er jo veldig glad i de andre vennene mine også, men uten henne er det som om en stor del av meg mangler.

Jeg skjønner godt hvor vanskelig dette er for deg. Når noen du er veldig glad i flytter, kan det føles det som om personen har forlatt deg og at du har mistet henne. Men husk på at selv om hun flytter, forsvinner hun ingen steder. Dere kan fremdeles være bestiser om dere går inn for å bevare vennskapet. Avtal at dere skal besøke dere hverandre regelmessig, f. eks. en helg i måneden. Da har du alltid noe du kan glede deg til og se fram til når du måtte savne henne. Det viktigste er ikke hvor ofte dere ser hverandre, men at dere har det kjekt når dere er sammen! En slik venn som du har er sjelden å ha og virkelig verdt å holde kontakten med. Går dere inn for å fortsette å være bestevenner, vil dere for alltid være utrolig glade for at dere tok det valget. En slik venn som du har kan du ha et fantastisk og livslangt vennskap med. 

Dere kan også holde kontakten via skype og ved å skrive brev til hverandre. I brevene kan dere inkludere bilder av hverdagene deres, fortelle om hva som skjer i livene deres, gi hverandre råd og støtte osv. Dere kan også sende brevene som pakker og legge ved små overraskelser, f. eks. snop, en parfymeprøve eller et smykke. Hver gang du sender brev kan du se fram til å få brev tilbake, noe som kan gjøre hverdagen din lysere og gladere. 

Før bestevenninnen din flytter kan dere lage minnealbum sammen. Da kan dere kose dere med å velge ut yndlingsbildene deres, og designe albumene slik dere ønsker. Dere kan for eksempel scrapbooke, lage beskrivende tekster til bildene eller redigere bildene sammen før dere printer dem ut. Videre er det en idé å la noen sider bak stå blanke, for å minne dere selv på at vennskapet ikke skal ta slutt. Disse sidene kan dere fylle ut med nye bilder senere. Noe annet dere også kan gjøre er å lage vennearmbånd. Disse kan dere tilegne den betydningen dere ønsker (for eksempel styrke, samhold osv.). 

Vennskapet du har til bestevenninnen kan du bruke som mal til hva du ønsker i et vennskap. Skriv ned hva du beundrer ved venninnen din og ved vennskapet deres. Dette kan du bruke til å legge merke til hvem du potensielt kan bli gode venner med. Få deg venner som har likheter med venninnen din og de egenskapene du verdsetter i et vennskap. Prøv å se etter bestevenninnen din sine egenskaper i andre, og verdsett dem når du finner dem. Du kan for eksempel bli kjent med en som har lik humor, en annen som er like forståelsesfull osv. Ved å finne deler av henne i andre kan hun fortsette med å være en del av hverdagen din. Møter du noen som minner deg mye om bestevenninnen din, er det stor sjanse for at du kan utvikle et godt vennskap til denne personen. Du kan også forsøke å ta opp i deg egenskapene du beundrer ved bestevenninnen din, og prøve å være en slik venn som hun er for deg.

Når bestevenninnen din flytter så tenk ikke på henne med tristhet. Gled deg heller over minnene, og vær takknemlig for alt det dere har opplevd sammen. Ha også som mål at det skal bli flere gode minner i framtiden. En venn som er så viktig for deg og betyr så mye som hun gjør er utrolig viktig å ta vare på. Dere trenger hverandre. Å ha et så flott vennskap til noen som du har hører sjeldenhetene til, og svært mange går gjennom livet uten noen gang å ha hatt en bestevenn. Og husk at selv om bestevenninnen din flytter, betyr det ikke at du aldri kan utvikle et like godt og nært vennskap til noen andre i nærmiljøet ditt. Det er mulig å få flere venner som henne dersom du vet hva du leter etter.

Håper dette var til hjelp! Og så ønsker jeg dere et vakkert, livslangt vennskap. :)

Hva hindrer deg i å nå målene dine? Dette kan være svært vanskelig å finne ut av, særlig fordi mye av grunnlaget kan ligge i underbevisstheten din. Underbevisste tankemønstre kan stå i veien for deg, og gjøre at du alltid faller tilbake i de samme gamle vanene uansett hvor mye du prøver å gjøre endringer. Derfor er det viktig å finne fram til disse tankemønstrene, slik at du kan bekjempe dem.

Det som hindrer oss i å leve livene vi ønsker oss er oftest enten frykt, tvil eller begge deler. Vi frykter forandringer og at vi kommer til å angre på valgene våre. Vi er redde for å mislykkes og å skuffe oss selv. Vi tviler på våre evner og om vi kan få til det vi vil. Vi tviler på om vi har det som kreves, om vi er verdige nok og om andre kommer til å akseptere oss. Frykt og tvil kan dukke opp i utallige former, og det er din oppgave å finne ut i hvilken form den gjør seg gjeldene i ditt liv. Hva er du redd for at kan gå galt? Hva tviler du på ved deg selv? 

For å kunne starte å endre dine negative tankemønstre, kan du forsøke å identifisere deres opprinnelse og finne ut hvorfor du opprettholder dem. Hvor kommer de negative tankene dine fra? Er det noe i fortiden din som kan gi næring til dem? Hva er det som utløser dem? Hvorfor tenker du slik du gjør? 

Bekjemp frykten og tvilen ved å finne fram til positive og oppbyggende tanker. En taktikk du kan benytte deg av er å minne deg selv på hvorfor du ønsker å nå målet ditt når du møter motgang. Hvorfor er målet av større betydning enn frykten og tvilen? Overvinn negative tanker ved å la målet ditt være større enn dem. Et annet tips er å lage deg et mantra du kan ta fram for å motivere deg selv. Det vil få deg til å fokusere på hva som virkelig betyr noe for deg. 

Det er kun du som kan la dine tanker holde deg fra å oppnå det du ønsker. Skal du virkelig la din egen frykt og tvil stå i veien for deg? 

Har du innspill til hvordan man kan overvinne frykt og tvil?

Depresjon tapper en for energi, håp og livsmot. Man mister interessen for livet og alt virker trist og ubetydelig. Å bli bedre tar tid, men dersom du gjør små positive endringer i riktig retning hver dag tar det ikke lang tid før du begynner å føle deg bedre igjen. Gjør du en innsats gjennom små, daglige endringer, vil disse raskt begynne å bygge på hverandre. Jo tidligere du starter å gjøre endringer, jo raskere kan du løse opp i problemene og komme deg ut av depresjonen. 

Gjør noe du liker

Vi må være motiverte dersom vi skal utføre en bestemt handling. Motivasjonen er det som gir retning til handling. Motivasjonen er det som styrer oss, og vi kan enten være styrt utenfra eller innenfra. I psykologien skiller man derfor mellom ytre og indre motivasjon. 

Ytre motivasjon kjennetegnes ved at vi utfører en aktivitet etter press utenfra. Vi har da et ønske om å oppnå belønning eller unngå straff. Belønningen kan være i form av ros, lønn, karakterer eller anerkjennelse. Når vi er ytre motiverte er det ikke oppgaven i seg selv vi er opptatt av, men det vi får og oppnår etter at vi har gjort den. Det vil si at dersom løftet om belønning forsvinner vil vi miste interessen for aktiviteten og ikke ha lyst til å utføre den mer. Er vi ytrestyrte handler vi fordi vi føler vi må, ikke fordi vi vil. 

Når vi er indre motiverte involverer vi oss i en aktivitet fordi aktiviteten i seg selv er tilfredsstillende og gir oss glede. Vi driver på med noe av vår egen frie vilje fordi vi har lyst og har en genuin interesse for noe. Handlingene våre er da selvbestemte og frie fra press utenfra. Vi driver på med noe fordi vi synes det er kjekt. Da bekymrer vi oss ikke om hva andre måtte mene eller om prestasjoner og resultater. Når vi er indrestyrte kan vi gå opp i aktiviteter og oppleve en tilstand av flow der vi glemmer verden rundt oss og har all oppmerksomhet rettet mot det vi gjør. 

I noen situasjoner kan vi være styrt både innenfra og utenfra. Vi kan ha genuin interesse for et fag på skolen (indre motivasjon), og også være ytre motiverte ved at vi får belønning i form av karakterer. På samme måte kan vi være glad i jobben vår (indre motivasjon), og samtidig være ytre motivert ved at vi får lønn etter vår innsats. Dette har sammenheng med at vi ønsker anerkjennelse og sosial prestisje (ytre motivasjon). Vi ønsker å få noe igjen for det vi gjør. 

Likevel presterer vi bedre på lang sikt og er mer effektive når vi er indre motiverte. Det er fordi vi da er mer involverte og interesserte i det vi holder på med. En som er indrestyrt gjør det for eksempel bedre på skolen enn en som er ytrestyrt. For å bli indre motivert for en oppgave du i utgangspunktet er ytre motivert for, kan du finne fram til hvilken positiv effekt det å gjøre oppgaven kan ha for deg. Når det gjelder lekser, kan den indre motivasjonen være et ønske om å lære mer om og få større innsikt i et emne. Når det kommer til et fag du synes er vanskelig, kan den indre motivasjonen være at du ønsker å bli bedre og mestre mer. Når det gjelder plikter, som støvsuging, kan den indre motivasjonen være at du ønsker å ha det rent rundt deg. Ved å omgjøre en ytrestyrt oppgave til en indrestyrt, vil det bli en glede å utføre den. 

Husk at det er du selv som bestemmer over deg, og at du har frihet til å tenke selv. Du bør ikke gjøre alt foreldrene dine ber deg om kun fordi det er deres krav og du får kjeft om du bryter dem. Da blir du ytrestyrt og lærer deg ikke å bli selvstendig. Når foreldrene dine sin kontroll en gang opphører, blir det vanskelig for deg å vite hvilken atferd som fungerer best i ulike situasjoner. Gir foreldrene dine deg ordrer så forlang alltid at de forklarer deg grunnen før du eventuelt adlyder. Spør foreldrene dine hvorfor de mener at det og det er lurt, og bestem selv om du er enig. Da lærer du å bli selvstendig og indrestyrt ved at du selv handler etter hva du mener er klokt og hensiktsmessig. 

Vil du si at du er mest ytrestyrt eller indrestyrt? I hvilke situasjoner er du ytre motivert, og i hvilke situasjoner er det den indre motivasjonen som styrer deg?

Flere innlegg i innleggsserien "Fredagspsykologi":

PERSONLIGHETEN DIN - ID, EGO OG SUPEREGO
FORSVARSMEKANISMER
SELVET - MEADS SPEILINGSTEORI
MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE
KOGNITIV DISSONANS
ROSENTHALEFFEKTEN
GARDNERS FLERINTELLIGENSTEORI
LEDERSTILER

Stresser du med å få gjort alt du skal? Føler du at tiden aldri strekker til? Tiden er en begrenset ressurs. Men ved å investere den hensiktsmessig kan du utvide den og få den til å strekke til. 

Å ha nok tid handler om å bruke den riktig. Prøv å se på tiden som noe som kan investeres. En investering kan være god eller dårlig, avhengig av den framtidige avkastningen. Avkastningen kan være knyttet til penger, helsen, glede, avspenning, resultater eller sosiale behov. Ved å investere tid i trening, får du på lang sikt bedre helse og mer overskudd. Ved å investere tid i venner og familie får du utviklet gode forhold, og dekket sosiale behov ved at dere har det hyggelig sammen.

Det viktige når du skal investere tiden din hensiktsmessig, er å maksimere avkastningen. Sagt med andre ord handler det om å få maksimalt ut av tiden sin. Med det mener jeg å få oppgaver gjort på den enkleste, beste og raskeste måten. Når det gjelder forhold til venner og familie, handler det om å finne på noe sammen som alle synes er kjekt. Å maksimere avkastningen på tidsinvestering handler dermed også om å planlegge i forkant. Da slipper du å kaste bort tid på å kjede deg sammen med venner fordi dere ikke kommer på noe dere kan gjøre. 

Prøv å lage deg en oversikt over hva du bruker tiden din på nå. Skriv også ned avkastningen til alt du bruker tid på, og vurder om den er god eller dårlig. Å sette av tid til å lese bøker kan ses på som en investering ved at du utvider horisontene dine og får avslapning og inspirasjon. Det å trene kan ses på som en investering ved at du i framtiden vil få en sunnere kropp. Prioriter hva du vil bruke tiden din på etter hvor stor avkastning som er knyttet til de ulike tingene. Kutt så ned på bortkastet tidsbruk, og du vil spare deg opp tid som du for eksempel kan bruke på å være med venner og familie, drive med en hobby eller noe annet som gir god avkastning for deg i ditt liv. 

Ved å behandle tiden på samme måte som en investor ville ha gjort vil du bli mer forsiktig med hva du bruker tiden din til og unngå å sløse med den. Tiden er en dyrebar mangelvare, og bør derfor ikke brukes skjødesløst. Det å investere tiden godt får du mye igjen for i framtiden. Du blir også mer effektiv og får tid til mer av det som er viktig for deg. 

Er du flink til å prioritere og investere tiden din godt? Har du noen tips til hvordan man kan bruke tiden godt?

Blir du fornærmet av andres bemerkninger? Tar du det andre sier om deg til deg uten å vurdere om det har noe for seg? Å være sensitiv for hva andre mener kan ha en negativ innvirkning på deg, og det kan i verste fall styre livet ditt. Det er derfor viktig å ikke ta ting personlig. 

Når andre er uhøflige, sure, frekke eller hensynsløse, handler det som regel ikke om deg. Alle har sine egne bekymringer og problemer. Andres oppførsel er en refleksjon av deres egen personlige virkelighet. Selv om det de sier er rettet mot deg, handler det ikke om deg. Andre formidler noe om seg selv gjennom det de sier.

Folk rundt oss mener ofte ikke noe med det de sier. De er som regel ikke ute etter å ta oss eller fornærme oss. Det kan være at de har en dårlig dag, er sent ute eller rett og slett er stresset. Eller så kan det være at de trenger å få utløp for undertrykte følelser som har bygget seg opp over tid. De kan også være usikre på seg selv og ha lav selvtillit. Uansett hva som er grunnen bak, er det viktigste å ikke tro blindt på alt det andre forteller deg at du er. Ta kun til deg det andre sier dersom det har en hensikt og er ment som konstruktiv kritikk. 

Tar du ting personlig? Eller preller andres bemerkninger av deg? 

I dag er det Verdensdagen for Psykisk Helse. Det kan du lese mer om her. :)

Hei alle sammen! :)

Her er en blogg jeg ønsker å dele med dere:

♥ Emma Bråthen sin blogg

Denne bloggen skrives av Emma på 17 år. Nydelig og kjempesøt jente! Hun går design og tekstil-linjen i Fredrikstad, og vil bli klesdesigner etter videregående. På fritiden driver hun med freestyle discojazz (en danseart). Hun liker også å ta bilder, og bli tatt bilder av. Emma elsker mote, og jeg liker veldig godt outfitbildene hennes. På bloggen er det mange store og flotte bilder, og i tillegg videoblogger hun ofte for leserne sine.

 Leser du denne bloggen?

Dette leserspørsmålet fikk jeg som kommentar på innlegget Vennskap - kjenner du deg igjen?:

Veldig veldig bra skrevet! men...

Jeg kjente meg veldig godt igjen i dette, men det er jeg som er den personen som bryr seg minst.

Det er en jente i klassen min. Hun er veldig annerledes, og har ikke mange venner. Hun prøver så godt hun kan for å få gode venner, men det er ingen som liker henne, ikke jeg heller. Hun er irriterende, og bruker tiden sin mest på å følge etter folk. Jeg synes veldig synd på henne, og var med henne en gang. Jeg synes ikke det var noe kjekt, men det gjorde hun. Hun ringer meg ofte, er alltid med meg på skolen (eller går etter meg) og gjør ting for meg (slik som å bære gymbagen min, hente ting til meg osv..) uten at jeg har spurt hun om det.

Jeg sier av og til ja til å være med henne, vi har vært hjemme hos hverandre, vært på shopping, vært i bursdagsbesøkene til hverandre osv... Men det er ALLTID hun som tar kontakt. Jeg får så dårlig samvittighet, og klarer ikke å si nei. Hun har ingen gode venner i klassen, og jeg synes så synd på henne. Hvis jeg en skjelden gang er den som tar kontakt, blir hun sååå glad, men jeg hater egentlig å være med henne...

Jeg er ikke veldig populær, men har veldig mange gode venner, og venner. Hun har nesten bare meg, men jeg blir så irritert over henne på skolen og sånn. Hun er irriterende, og jeg blir flau.

Jeg har prøvd mange ganger å like henne for den hun er, se humoren i alle de merkelige faktene, like henne og godta henne.. For hun er jo snill.. Men, det går bare ikke. Har kjent henne i over ett år nå, og misliker henne like mye. Jeg har ikke hjerte til å gjøre noe annet enn å "være venn" med henne!

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre?!

For det første må du absolutt ikke avvise henne. Det kan ødelegge henne totalt! Det kan også slå negativt ut for deg, ettersom du kan få et dårlig omdømme. Sier du rett ut til henne at du ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre, kan du bli sett ned på av andre. Andre kan begynne å se på deg som slem og frekk, og det få negative følger for deg både nå og i framtiden.

Du skriver at du misliker henne, og det er greit. Men ikke prøv å tvinge deg selv til å like henne fordi du synes synd på henne. Vi kan ikke være venner med alle. Noen har vi rett og slett ikke kjemi med. Men vi kan likevel være gode medmennesker.

Vennskapet slik det er nå er ikke sunt for noen av dere. Fortsetter det på samme måten, vil det tappe deg for energi, og vennskapet kan ende ganske stygt. Det kan bli veldig vanskelig for deg i lengden å holde alt du skriver inne i deg og late som ingenting. 

Snakk med henne om hvordan du opplever vennskapet. Innled med å fortelle at det du vil si er ment godt, og at du ønsker å hjelpe henne med å forstå hvordan hun blir sett på av andre. Etterdilterere som henne har ofte liten kjennskap til hvordan de blir oppfattet av andre, ettersom de gjør alt de kan ut av desperasjon for å ha noen å være sammen med. De er redde for å måtte gå rundt alene, og bærer ofte på mye frykt og angst. 

Det at du ennå ikke har støtt henne fra deg og synes synd på henne viser at du bryr deg om henne. Fortell henne at du ønsker å hjelpe henne fordi du bryr deg om henne. Vis med eksempler hvordan hun fremstår. Fortell henne at slik hun oppfører seg er som å bruke seg selv som dørmatte kun for å ha noen å være sammen med. Det kan godt være at hun føler seg verdsatt når hun er "til bruk" for noen, og at hun da føler seg som en god venn som hjelper. Men fortell henne da at vennskap ikke fungerer slik. Begge må gi like mye av seg selv for at et vennskap skal fungere. Å være andre sin tjener er ikke veien å gå for å få venner. Da vil folk kun være sammen med henne for å utnytte henne. 

Fortell henne hvor vanskelig og ubehagelig du synes det er å være venn med henne når hun ikke har selvrespekt. Si at det er irriterende når hun bare følger etter deg og oppfører seg som tjeneren din, og at du da blir flau over henne. Fortell henne også at du ikke dømmer henne for det, og at du vet at det er en grunn til at hun oppfører seg sånn. Snakk med henne om hva hun tenker kan være grunnen til at hun oppfører seg som en etterdilter og tjener for andre. Denne typen atferd har alltid en utløsende faktor. Hun kan kanskje ha det vanskelig hjemme. Opplever hun omsorgssvikt, kan det være at hun er vant til å la seg selv utnytte og være en tjener for å unngå å bli kjeftet på eller slått. Kanskje hun tenker at hun må oppføre seg slik for at andre skal være litt glade i henne. Det kan også hende at hun aldri har hatt noen gode venner, og at hun derfor nå gjør desperate forsøk på å få venner fordi hun ønsker å bli sett. Eller så kan hun ha opplevd å bli avvist av andre jevnaldrende gang på gang. Da kan hun tenke at det er noe galt med henne, og derfor prøver hun nå å være "snill". Hun kan tenke at hun ikke er gode venner verdig, og at hun derfor må gjøre ekstra mye for å ha noen å være sammen med. Hun kan også være usikker på seg selv, ettersom hun er annerledes. Når dere prøver å finne grunnen til hennes atferd sammen, må du være forberedt på at mye vondt kan komme opp til overflaten. Oppmuntre henne da til å dele tankene sine med deg. Støtt og veiled henne så godt du kan når hun senere prøver å endre atferden sin.

Tør du å snakke med henne om det du skriver om, vil du for alltid bli husket av henne som den som så henne. Du vil bli husket av henne som den som brydde seg nok om henne til å våge å gjøre henne oppmerksom på hvordan hun fremstod, og den som hjalp henne med å bli mer glad i seg selv og få selvrespekt. :) 

Håper svaret mitt var til hjelp, og lykke til! :)

Alle har vi hørt at vi ikke kan kjøpe lykke. Men de som sier dette, bruker pengene feil! I videoen under deler Michael Norton fascinerende forskning som viser at penger kan gjøre deg lykkeligere, når du bruker dem på andre enn deg selv.

Hvor mye penger du bruker på andre er ikke viktig. Men måten du bruker dem på er helt avgjørende. Vi blir lykkeligst når vi bruker pengene våre på noe vi vet kommer til å utgjøre en forskjell i andre sin hverdag.

Nå har jeg oppdatert designet, slik at det også skal fungere i Internet Explorer. Tidligere funket det kun i Chrome, Opera og Firefox. Designet skal være like bra i alle lesere nå, men kommenter på dette innlegget om du ser noe som er galt! :) 

Den amerikanske sosialpsykologen Kurt Lewin sin ledelsesteori beskriver tre ulike lederstiler: den autoritære lederen, den demokratiske lederen og la-skure-lederen. De fleste lederne er en miks av disse stilene, og tilpasser lederstilen sin til situasjonen. 

Den autoritære lederen

Den autoritære lederen bestemmer alt selv og åpner ikke opp for medbestemmelse. Han tar avgjørelser uten å rådføre seg med gruppemedlemmene. Han dikterer hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres ved å gi direkte ordre. Kommunikasjonen er ofte enveis, og det er avstand mellom lederen og gruppemedlemmene. 

Den autoritære lederstilen fører til misnøye blant gruppemedlemmene. Selv om gruppemedlemmene er produktive, er atferden deres konkurransepreget og det er mye krangel og aggressivitet. Gruppemedlemmene kritiserer hverandre og kommer med spydige kommentarer. Den enkelte i gruppen er opptatt av personlig vinning og ønsker kun å tilfredsstille sine egne behov. Gruppemedlemmene tar ikke hensyn til de andre i gruppen. En autoritær lederstil gir uselvstendige gruppemedlemmer med umoden atferd. 

Den demokratiske lederen

Den demokratiske lederen er en støttespiller. Han er vennlig, lytter til gruppemedlemmene og prøver å få gruppemedlemmene til å opptre selvstendig. Den demokratiske lederen inviterer til diskusjon og involverer gruppemedlemmene i beslutningsprosessen. 

Den demokratiske lederstilen er den som har vist seg å være mest effektiv. En gruppe med en demokratisk leder er svært effektiv og gruppemedlemmene samarbeider godt. Gruppemedlemmene er vennlige og hjelper hverandre, og oppmuntrer hverandre til å si sin mening. De tar hensyn til hverandres meninger og lytter til hverandre. Gruppemedlemmene er engasjerte, kreative og motiverte.

La-skure-lederen

La-skure-lederen har en passiv lederstil og bryr seg ikke med hva gruppen foretar seg. Han viser ingen tegn til initiativ, og deltar minst mulig i beslutningsprosessen. Denne lederen lar gruppemedlemmene ta alle avgjørelser selv.  

La-skure-lederstilen gir minimal produktivitet og fører ofte til kaos. Gruppemedlemmene bråker og er utilfredse og aggressive. De krangler mye og har vanskeligheter for å samarbeide. Likevel kan denne lederstilen fungere dersom gruppemedlemmene er selvstendige og har kompetanse nok til å ta avgjørelser selv.

Har du noen gang møtt på noen av disse lederne? I hvilken situasjon har du i så fall møtt lederen, og hvordan fungerte lederstilen?

Flere innlegg i innleggsserien "Fredagspsykologi":

PERSONLIGHETEN DIN - ID, EGO OG SUPEREGO
FORSVARSMEKANISMER
SELVET - MEADS SPEILINGSTEORI
MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE
KOGNITIV DISSONANS
ROSENTHALEFFEKTEN
GARDNERS FLERINTELLIGENSTEORI

Av og til kan det være vanskelig å motivere seg selv. Utfordringer og det å kreve for mye av seg selv kan drepe enhver sin viljestyrke. På veien til å nå et mål er det mye som kan få oss til å ville gi opp. Da er det viktig å ha klart for seg hvorfor målet ble satt i det hele tatt.

Ta små steg om gangen: Når vi har vanskelig for å gå til handling er det ofte fordi vi forventer for mye av oss selv. I tillegg kan vi bli overveldet av arbeidsmengden vi krever av oss selv. Gjør heller litt om gangen, og du vil oppnå resultater. 

Visualiser at du når målet ditt: Se for deg at målet ditt er nådd. Hvordan vil du føle deg da? 

Minn deg selv på hvorfor det er viktig for deg å nå målet ditt: Hvordan vil det å nå målet forbedre livet ditt? 

Opptre som om du allerede har oppnådd suksess: Føl at du er vellykket, selv om du er trøtt og sliten. Ha selvdisiplin og fortsett med å presse deg selv framover. Hvert steg du tar er ett steg nærmere målet. 

Feire dine små suksesser: Ha delmål som du kan feire når du når dem. Ikke vent med feiringen til du når hovedmålet ditt. 

Ha en positiv innsilling: Se på vanskeligheter som noe som er til for at du skal vise dem hvor mye du ønsker å nå målet ditt. Utfordringer er til for å sile ut dem som ikke vil det du vil like mye som deg. Sett pris på utfordringene. Hvis det var lett å nå målet ditt, hadde det ikke være noen bragd å få det til.

Når vi møter på utfordringer kan vi begynne å tvile på om vi faktisk kan få til det vi vil. Vi glemmer hvorfor målet ble satt, og synes at det er vanskelig å holde motet oppe. Da kan det være enklere å gi opp enn å fortsette med å presse seg selv framover. Men de fleste gir dessverre opp alt for tidlig, slik at de aldri får sjansen til å nå målet sitt. 

Finn mening i det du gjør når ting er vanskelig. Bestem deg for at du kan få til det du vil til tross for omstendighetene. Du bestemmer selv hvilken innstilling du vil ha til en situasjon og hva du skal tenke om den. Det er dine tanker! 

Hvordan motiverer du deg selv?

De fleste av oss stiller høyere krav til oss selv enn de rundt oss. Men det å stille høye krav til deg selv er den raskeste veien til skuffelse. 

Setter du en standard for deg selv stiller du automatisk et minstekrav til deg selv. Hver gang du ikke når opp til minstekravet ditt vil du føle deg mislykket. I det lange løp fører dette til lav selvtillit.

Ikke ha høye krav til deg selv. Sett deg heller ambisiøse mål og sikt høyt. Et mål er noe å strekke seg etter og noe som gir deg en retning i livet. De er ikke knyttet til resultater og er dermed ikke krav.

Ha som mål å være den beste personen du kan være. Men ikke krev av deg selv at du skal være bedre enn andre. Ha heller som mål å alltid gjøre ditt beste, uten å la deg definere av resultatet.

Stiller du altfor høye krav til deg selv? 

Det er viktig å være ærlig med sine nærmeste. Men noen ganger kan ærligheten såre. Da kan det være brutalt å få høre sannheten. 

Å tørre å være ærlig med sine nærmeste er nødvendig for å ha et godt forhold til dem. Men vi trenger ikke å si alt vi mener kun for å si det. Vi trenger ikke å gi uttrykk for hva vi synes er negativt hos andre kun for å være ærlige. Vi trenger heller ikke å dele alle våre meninger med omverdenen. Sier vi alt vi mener, kan det slå negativt ut for oss. Det kan få uheldige følger for oss senere i livet. 

For å ikke såre andre med ærligheten din, kan du velge ut hva du ønsker å si av sannheten. Du sier fremdeles det som er sant og unngår å måtte lyve. Spør en venn deg om hvordan hun ser ut, kan du svare "Du er fin, men jeg synes ikke at du kler den fargen" istedenfor å si "Du ser forferdelig ut i den genseren!". Venner vil verdette meningen din dersom du sier den med respekt.  

Vi må tørre å si vår mening og stå for den, men vi trenger ikke å dele den med andre kun for å dele den. Noe kan og bør vi holde for oss selv. Vi bør ikke lyve for vennene våre, men samtidig skal vi heller ikke være negative og slemme. Ærlighet varer lengst, så lenge den ikke sårer andre.  

Hva tenker du om ærlighet? Er du ærlig med dine nærmeste?