META NAME="ROBOTS" CONTENT="NOINDEX, NOFOLLOW" Pauline Irene - psykologi og selvutvikling

Vi vil alle ha suksess. For noen er suksess gode karakterer p skolen, mens for andre handler det om tjene mye penger eller ha en suksessfull karriere. Likevel er det kun etftall oss som blir virkelig suksessfulle. S hva er det egentlig som skiller deg fra de virkelig suksessfulle menneskene? Jeg tror at mye handler om ens tankesett, og hvilke briller man ser verden med.

Tro p deg selv

Fr du kan oppn noe som helst er du ndt til tro p deg selv. Du m tro p dine egne evner, og du m tro p at du har noe bidra med. Ha troen p at det du vil er mulig f til, og at du vil lykkes!

Sett deg selv store ml

Sett deg selv store ml, og lag en plan for hvordan du har tenkt til n dem. Deretter m du gjre alt som str i din makt for n mlene. Vit hva du vil ha fr du handler, og gi aldri opp fr du er i ml.

Tenk stort

Den strste hindringen for de fleste av oss er vr egen frykt. Vi er redde for tenke stort, fordi vi er redde for feile. Men tenker vi smtt, blir suksessene vre tilsvarende sm.

Jobb hardere enn alle andre

De mest suksessrike blant oss er de som utkonkurrerer alle andre ved vre best p det de gjr.

Ikke legg alle eggene i n kurv

oppn suksess ved kun prve n ting er veldig vanskelig.Ikke bli blindet av det du holder p med, slik at du lever livet med skylapper p.Ha et pent sinn, og prv deg p forskjellige ting.Da er sjansen mye strre for at du blir suksessfull p n av tingene.

Bli motivert av noe annet enn penger

Joda, vi vil alle ha konomisk frihet. Men er dette mlet ditt, vil du aldri komme deg noe sted. Du er ndt til ha en visjon eller en hensikt. Frst nr du har funnet ut hva du vil gjre kan du starte med finne ut hvordan du kan tjene penger p det.

Hva er dine suksesstips?

Det er vanskelig begynne p en oppgave vi synes er kjedelig. Og det er enda vanskeligere gjre oppgaven ferdig! Ofte blir det til at vi utsetter oppgaven. Men selv om noen oppgaver i vre daglige liv er kjedelige, m vi likevel f dem gjort.S hvordan fr du deg selv til gjre dem raskt og effektivt? Her er noen tips:

Minn deg selv p hva du vil f ut av gjre oppgaven

Istedenfor henge deg opp i hvor kjedelig oppgaven er, kan du heller fokusere p hva du vil f igjen for gjre oppgaven. Visualiser hva det f oppgaven gjort vil gi deg.M du for eksempel gjre en kjedelig skoleoppgave, s kan du visualisere karakteren du nsker f. Er det en oppgave hjemme du m gjre, f. eks. stvsuge stuen, s kan du visualisere hvor fint det vil se ut nr du er ferdig.

Jobb i etapper

For ke motivasjonen kan du jobbe i etapper p f. eks. 30 min. Mellom hver etappe legger du en 10-minutterspause. Nr du jobber i etapper fungerer pausene som motivasjon, og det blir lettere jobbe effektivt.

Belnn deg selv

Bestem deg for noe kjekt du kan gjre nr oppgaven er ferdig. Det kan for eksempel vre ha en filmkveld med venner, shoppe eller trene.


Bored Woman Studying by Petr Kratochvil

Hvordan fr du kjedelige oppgaver gjort?

Sommerfuglprosjektet er et prosjekt laget for dem som nsker slutte med selvskading, men som trenger motivasjon og sttte for f det til. Videoen under forklarer hva prosjektet gr ut p p en god mte.

For deg som selvskader:

Nr du fler for skade deg selv, tegn en sommerfugl med penn eller tusj p det stedet du vil kutte deg. Navngi sommerfuglen etter noen du er glad i, som vil at du skal f det bedre. La sommerfuglen falme bort naturlig, uten skrubbe den vekk. Skader du deg selv fr sommerfuglen har falmet bort, dreper du den. Falmer den bort naturlig uten at du skader deg selv, betyr det at den har flyet av grde.

Har du tegnet flere sommerfugler, dreper du alle dersom du dreper n. Du kan f noen du er glad i til tegne sommerfuglen p deg for deg. Slike sommerfugler er ekstra spesielle!

For deg som ikke selvskader:

Selv om du ikke skader deg selv, kan du likevel tegne en sommerfugl for vise din sttte til andre som skader seg selv. Navngi sommerfuglen etter noen du kjenner eller vet om som skader seg selv, og fortell dem om det. Du kan f. eks. ta et bilde av sommerfuglen og sende den til personen p instagram. Det kan hjelpe den som skader seg selv! :)

Jeg har valgt tegne en sommerfugl tilJulie. Jeg hper virkelig at du fr det bedre snart, st p! :)♥

Blir du med p sommerfuglprosjektet?

Lesersprsml: Har du tips til noen gode psykologiske filmer og/eller dokumentarer? Gjerne kom med flere enn en! :)

Det har jeg! :)

Jeg har sett "A Dangerous Method", med Keira Knightley i hovedrollen. Hun er pasienten til Carl Jung (spilt av Michael Fassbender) og Sigmund Freud (spilt av Viggo Mortensen). Sykt bra film! Men den er litt syk ogs da, i og med at Keira spiller Sabina Spielrein, en sinnssykehuspasient. Men alt i alt en spennende film med utrolig dyktige skuespillere. Du lrer ogs en del om psykoanalysen ved se p den. Her er traileren:

Har ogs sett "Don Juan DeMarco", med Johnny Depp i hovedrollen. Elsket den! En psykiater m kurere en pasient som tror at han er Don Juan, verdens strste elsker. Her er trailer:

Ellers er det mange som ogs kategoriserer "Black Swan", "The Devil Wears Prada", "Shutter Island", "Forrest Gump" og "Inception" som psykologiske filmer. Disse har kanskje de fleste sett. Men har du ikke sett dem, anbefaler jeg dem p det sterkeste!

Jeg synes ogs at "Adam" ser ut som en kjekk og morsom film. Den handler om Adam, en ensom mann som har Aspergers syndrom, som utvikler et forhold til naboen sin Beth:

"The Sixth Sense" ser ogs bra ut. En gutt som kommuniserer med avdde mennesker sker hjelp hos en barnepsykolog:

"A Beautifil Mind" ser ogs ut som en kjempebra film. En asosial matematiker begynner i ny og hemmelig jobb som kryptograf, og med det tar livet hans en marerittaktig vending. Hovedpersonen er bygget p nobelprisvinner i matematikk og konomi John Forbes Nash, og filimen viser hans problemer med schizofreni, og virkninger av stress og mentale helseproblemer. Academy Award-vinnende Russell Crowe spiller hovedrollen:

Lesersprsml fra Elise:

Hei, har lest bloggen din, og det er virkelig interessant. Jeg jobber med Maslow for tiden, og prver f forskjellige innblikk i hva folk mener om akkurat dette sprsmlet: Hvordan kan manglende tilfredsstillelse av behovet for trygghet hindre tilfredsstillelse av behov for kjrlighet og samhrighet?

Takk dersom du nsker svare.

Hei, og takk for et spennende sprsml! Skal selvflgelig svare p det etter beste evne. :)

For dere som ikke kjenner til Abraham Maslow, s var han en amerikansk psykolog. Han er mest kjent for sinbehovspyramide. Den bestr av 5 behovsniver, der behovene m oppfylles nedenfra og opp. Behovet for trygghet er niv nummer to, mens behovet for kjrlighet og samhrighet er niv nummer tre. Det vil si at vi i teorien ikke kan oppfylle behovet for kjrlighet og samhrighet fr behovet for trygghet er dekket. Likevel m vi ta dette med en klype salt. Det er for eksempel mulig fle samhrighet med andre selv om man bor i utrygge og krigsherjede omgivelser.

Jeg tenker at det er vanskelig tilfredsstille behovet for kjrlighet og samhrighet dersom utryggheten er p det emosjonelle planet. Nr vi ikke er trygge p oss selv og er redde for slippe andre inn p oss, blir det svrt vanskelig (om ikke umulig) utvikle gode og sterke forhold til andre. vre trygg p seg selv handler om ha god selvflelse. Selvflelse handler om selvaksept, om vre glad i seg selv og erkjenne sin verdi som person. Jeg er av den oppfatning at vi m lre oss elske oss selv fr vi kan vise ekte kjrlighet overfor andre.

Vi m ha tillit til oss selv, men det er vel s viktig ha tillit til andre. Nr vi ikke har tillit til andre, nsker vi ikke kontakt til dem. Vi avviser dem, fordi vi er redde for bli sret. Videre er det vanskelig utvikle samhrighet dersom man fler seg utilpass i sosiale situasjoner. Vi behver ha en grunnleggende trygghet i oss selv fr vi kan fle oss trygg sammen med andre. Frst nr vi fler oss trygge sammen med andre, kan behovet for kjrlighet og samhrighet tilfredsstilles.

PS: Jeg elsker svare p lesersprsmlene deres! Send gjerne inn flere sprsml her.

Hva kjennetegner det selvrealiserende mennesket?I teorien er vi alle i stand til realisere oss selv. Likevel er det f av oss som klarer dette fullt ut. For bli bedre til realisere oss selv, kan det vre interessant se p karaktertrekk ved mennesker som har oppndd sitt fulle potensial. Nettopp dette gjorde psykologen Abraham Maslow i en studie, og han kom frem til disse karaktertrekkene:

♥ Evne til akseptere seg selv og andre for den de er. Selvrealiserende mennesker er toleranate, og aksepterer egne og andres feil. Det gjre feil er en del av menneskets natur, og er ikke definerende for hvem man er som person.

♥Tolererer usikkerhet, og har en fleksibel virkelighetsforstelse. Frykter ikke det ukjente.

♥ Effektiv forstelse av virkeligheten. Selvrealiserende mennesker er i stand til dmme situasjoner p en korrekt, rlig og objektiv mte. De klarer se virkeligheten slik den er, og plukker lett opp det falske og urlige.

♥ Finner styrke i seg selv, og er mindre avhengig av andre menneskers godkjenning og respekt. Selvrealiserende mennesker er selvstendige individer.

♥ Selvrealiserende mennesker er levende, kreative, engasjerte og spontante. De har god humor, og utvikler dype, kjrlige bnd til sine nrmeste.

♥ Problemsentrering (det motsatte av selvsentrering). nsker lse et problem som er strre enn en selv.

♥ Bryr seg om andre menneskers velferd, og har et genuint nske om hjelpe andre.

Er du et selvrealiserende menneske?

Bilde: Terry N. Williams



Tenkte jeg skulle dele en av mine favorittalermed dere, av den legendariske Steve Jobs! :)

Your time is limited, so don't waste it living someone else's life. - Steve Jobs.

Hva vi er fdt som - den yngste, den mellomste eller den eldste - kan ha mye si for hvordan personligheten vr utvikler seg, og hvordan vi lser problemer. Det kan vre ubehagelig vite, da vi ikke har kontroll over nr vi ble fdt. Likevel er det interessant se p hvilke trekk som er typiske for den yngste, den mellomste og den eldste, og se om dette stemmer for oss.

De frstefdte er ansvarlige, modne og pliktoppfyllende. Disse er flinkest p skolen, har mest akademisk suksess, og studerer lengst. Det har sammenheng med at de i sine tidlige barner var i et milj med kun voksne rundt seg. Dette gjelder srlig for enebarn, som regnes med i frstefdte-kategorien.

Frstefdte og enebarn kan virke selvhytidelige, og det er viktig for dem prestere. De er forsiktige, har aversjon mot risiko, og kan utvikle angst. Disse fr mye oppmerksomhet og blir behandlet best, og identifiserer derfor seg selv med makt og det vre midtpunkt. De kan ogs vre emosjonelt intense og fle seg utenfor.

Enebarn er ofte reserverte og svrt modne. De fler seg unike, og forventer ha en spesiell posisjon. Frstefdte og enebarn har typisk yrker innenfor juss, konomi, politikk eller vitenskap. De fleste ledere er enten enebarn eller frstefdte. Visste du for eksempel at halvparten av USAs presidenter og de fleste nobelprisvinnere er enebarn eller frstefdte?

De sistfdte blir sett p som sskenflokkens babyer. Disse forventer at andre skal ta ansvar, og kan innta en passiv rolle. Den sistfdte er den som stiller mest sprsml, og han eller hun kan vre opprrsk og nonkonformistisk. De velger ofte en annen vei i livet enn ssknene sine, slik at de unngr mtte konkurrere med dem. De yngste er ofte trukket mot kreative yrker.

De mellomste fler seg ofte oversett. De prver ta igjen den frstefdte i intelligens og ferdigheter, men nr som regel ikke opp. Likevel har de mange styrker som frstefdte og sistfdte ikke har. De er mer fleksible og omgjengelige, og er gode til inng kompromisser og til samarbeide. Ofte har de et mer avslappet forhold til ting. Mange jobber innen salg, detaljhandel, mote, reklame eller i omsorgsyrker.

Stemte noe av dette for deg?



Iflge forskninginnen sosialpsykologi blir vi lykkeligere av opplevelser enn av ting. Det har sammenheng med at det er vre forhold til andre som har mest si for lykkeflelsen vr. Opplevelser deles ofte med andre mennesker, noe ting oftest ikke blir.

La oss si at du har 30.000 kroner. Selv om det virker sprtt, ville du da teoretisk sett ha blitt lykkeligere om du brukte pengene p reiser, restaurantbesk og kino enn om du bruke dem p klr, hvitevarer og tekniske duppeditter. En grunn til at vi tenker det motsatte, er at vi ser p ting p noe som varer, og som vi kan ha glede av over lengre tid. Men dette stemmer ikke. Ting delegges og blir gamle og utdaterte. De gr til slutt i sppelet, selges eller gis bort. Annerledes er det med opplevelser. De vil du alltid "ha" med deg, og det er disse minnene som er verdt mest nr det kommer til lykken.

Hvor mye tid vi bruker p venner og familie er avgjrende for hvor lykkelige vi er. tilbringe helgen sammen med en du elsker vil gjre deg lykkeligere enn om du hadde ftt en lnnsforhyelse p 10.000 kr i mneden. Det hres sprtt ut, men slik er statistikken. Og det beste er at opplevelser ikke trenger koste flesk. Det holder g p konsert eller g en fin tur. S lenge det er sammen med noen du er glad i!

Hva tenker du om lykke etter ha lest dette?



Lesersprsml: Siden du studerer psykologi, lurer jeg p hvilke filosofer som er dine favoritter og som du syns vi kan lre mest av i dagens samfunn?

For det frste studerer jeg ikke psykologi n, gr enn p vg3. :) Men til sprsmlet: jeg har ingen spesielle favorittfilosofer. Men de to siste jeg har kommet over, er Alain de Botton og Renata Saleci. Her er to inspirerende og innsiktsfulle videoer av dem:

Nrvi har det vondt, sker vi ofte lsningerutenfor oss selv.Vi tenker at dersom vi bare hadde hatt det og det, s hadde smerten gtt bort. Mange forsker ogs overdve smerten, enten det dreier seg omstoffmisbruk, sex, alkohol, shoppingavhengighet, overspising, underspising eller overarbeiding. Men ingenting utenfra kan helbrede smerten. Vi er derfor ndt til rette blikket innover.

Smerten er der for en grunn, og den forsker f din oppmerksomhet. Du m vge kjenne p smerten. Frst da kan du jobbe med den, og etter hvert helbrede deg selv. I videoen under snakker Iyanla Vanzant om dette. Hennes tre prinsipper er: FEAL it, DEAL with it, HEAL it.

Dagens samfunn holder et heseblesende tempo. Mange av oss engster seg for framtiden, og om vi vil klare strekke til. Vi er redde for feile og miste kontrollen, og derfor forsker vi sikre oss mot drlige opplevelser.

Vi sker sikkerhet gjennom trygge forhold, utdanning, penger og jobb. Vi hper at den perfekte partneren, den perfekte venninnegjengen eller en hy lnn i en framtidig jobb vil f oss til slutte bekymre oss s mye. Men sikkerheten vi higer etter er konstruert, og kan ikke eksistere i virkeligheten.

Sikkerheten vi sker er et fast, stabilt og evig punkt som vi forsker n. Men ingenting i livet er stabilt. Livet er usikkert, og alt er i forandring hele tiden. Det gr ikke an fryse livet i et perfekt og trygt yeblikk, og f yeblikket til vare livet ut. Det vil alltid vre usikkerhet knyttet til alt vi foretar oss, og ske etter sikkerhet er som forske leve utenfor livet.

For overvinne angsten, m vi gi slipp p trangen til sikkerhet. Vi m slutte forske beskytte oss selv fra livet. Det er vrt nske om sikkerhet som skaper usikkerhet og engstelse i oss. Det eneste vi kan gjre er omfavne livet og all dets usikkerhet. For slutte bekymre oss er vi ndt til stupe helhjertet inn i det ukjente, og hpe p det beste.

Bekymrer du deg mye?
Har du noen gode mter takle angst p?

De fleste av oss lever p autopilot. Vi lar hjernen lede livene vre. Hjernen tar valg for oss, bestemmer hvordan vi skal lse problemer og styrer hvordan vi har det med oss selv. Vi er skipet, mens hjernen er vinden i seilene som bestemmer hvilken retning livene vre skal ta. Men hva om vi heller begynner se p hjernen som et middel for oppn mlene vre? Hva om vi heller blir herre over den, og begynner bruke den aktivt for oppn det vi vil?

Hvordan vi ser verden er formet av hvordan vi ser oss selv.Vi skaper vr egen virkelighet. Hjernen vr kan kun gjre det den tror den er i stand til gjre. S nr du forteller deg selv at du ikke er god i det skolefaget, at du har drlig hukommelse, at du ikke er flink til skaffe deg nye venner eller at du aldri nr dine ml, er det disse reduserte forventningene du trener hjernen din opp til mte. Men hva om du heller gjorde det motsatte? Hva om du lrte hjernen din opp til bli ubegrenset og grensels?

Ta eksamensangst, for eksempel. Vi frykter eksamener, siden vi forventer at de vil komme med stress, smerte og feiltrinn. Vi er redde for mislykkes, siden vi har gjort det fr.Og derfor blir vi nervse og fr jernteppe.Men frykt er stole p at det negative og det vonde vil skje. Jeg foreslr at vi heller utfordrer tankene vre. Finnes det virkelig noe snev av sannhet i det vi forteller oss selv? Hva gjr vre negative tanker med oss? Og p hvilken mte kunne livene vre ha vrt annerledes dersom vi ga slipp p disse tankene?

Bytt ut frykten ut med mot, selvtillit og en positiv innstilling. Vit at hjernen din kan utfre det du vil ha den til gjre, hvis du bare stoler helt og fullt p den. Stol p at du er grensels, og det vil bli din nye virkelighet. Du er produktet av dine egne forventninger, s forvent kun det beste.

I hvilken grad er du herre over dine egne tanker?

Fra Harry Potter-bkene kjenner vi Humlesnurr som den kloke, gamle mannen som hjelper Harry med bekjempe ondskapen. Hans visdom skinner gjennom i bkene, og har ftt mennesker verden over til se livet fra nye vinkler. Her er mine favorittsitater av ham (oversatt fra engelsk):

♥ "Selvflgelig skjer det i hodet ditt, Harry, men hvorfor i all verden skal det bety at det ikke er ekte?"

♥"Det spiller ingen rolle hva folk er fdt som. Det som betyr noe, er hva de vokser til bli."

♥ "Det er en underlig ting, men kanskje de som er best egnet til ha makt er de som aldri har skt den. De som fr lederskap skjvet over p seg og tar kappen p fordi de m, og finner til sin egen forblffelse at de klr den."

♥"Mrke tider ligger foran oss, og det vil komme en tid der vi m velge mellom det som er rett, og det som er lett."

♥ "Der skatten din er, vil ogs ditt hjerte vre."

♥ " dysse smerten ned for en stund vil gjre den mye verre nr du omsider fler den igjen."

♥ "Det er vre valg som viser hvem vi virkelig er, langt mer enn vre evner."

♥ "Lykken kan bli funnet selv i de mrkeste tider, hvis man bare husker sl p lyset."

Hvilke av disse liker du best? Har du noen gode sitater fra Harry Potter-bkene?

Inngangen til et nytt r signaliserer for mange av oss en ny begynnelse. Vi nsker endre livene vre til det bedre, og ta kloke valg for det nye ret. Men hvordan kan vi vite om retningen vi beveger oss i, er riktig eller gal for oss? Her kommer 3 tegn p at du beveger deg i feil retning:

♥Du er mye trtt, og har mindre energi enn fr. Ting som tapper oss for energi er aldri bra for oss. Fler du at noe eller noen suger energien ut av deg, kan det vre p tide reevaluere valgene dine. Er det noe som stjeler energien, s prv finne ut hvorfor det gjr det. Du kan ogs sprre deg selv om hvilken type aktivitet eller arbeid som gir deg energi, og forske gjre mer av dette.

Du har mistet kontakten med deg selv og dine flelser.Det er fort gjort leve livet p autopilot. Mange av oss gr gjennom livet uten noen gang ha levd det. Kanskje er du i faresonen for bli en slave av dine egne vaner og gjreml? Da kan det vre en god id stoppe opp noen ganger i lpet av dagen og sprre deg selv hvorfor du gjr det du gjr. Vil det du gjr ha noen betydning om ett r, eller ti r? Er det du gjr ndvendig, og gjr det deg lykkeligere?

♥Du er i ferd med bli en annen. Mange av oss lever andre sine liv. Vi gjr ting vi vet ikke gjr oss lykkelige for leve opp til venners, kjrestens, sjefens eller familiens forventninger. Men husk at det viktigste du kan gjre for deg selv, er srge for at du er lykkelig. Og for bli lykkelig m du vre sann mot deg selv, og gjre det som fles riktig for deg.

Basert p disse punktene, tror du at du beveger deg i riktig eller feil retning?


Da drar jeg til London! :) Vil bare si at jeg dessverre ikke kommer til oppdatere bloggen mens jeg er i London. Gleder meg til dra, har aldri vrt der fr! :D

I det nye ret er det mange av oss som har planer om begynne trene, eller trene mer. Men hvordan gjr man trening til en vane, og ikke bare til et nyttrsforsett?

Sett deg noen ml. Hvor ofte vil du trene, og hva nsker du oppn? Ha en plan for treningen, men ikke ta den for hytidelig. Av og til fler man ikke for trene, og det er helt greit. Ikke krev for mye av deg selv. Lytt til kroppen din. De dagene du fler deg i ekstra fin form kan du trene litt mer intensivt enn vanlig.

♥ Hva er drmmekroppen for deg? Finn noen bilder av drmmekroppen, og bruk dem som motivasjon.

♥ Feire framgangen din. Trener du jevnt, vil du kunne se framgang etter kun en mned. Sett deg delml, og belnn deg selv nr du nr dem.

♥ Husk at det er innsatsen som teller! Tren etter ditt eget niv. Etter hvert som du blir sterkere, kan du trene hardere.

Hva motiverer deg til trene?

"The Top Five Regrets of the Dying" er en bok skrevet av den australske sykepleieren Bronnie Ware. I den har hun skrevet ned de vanligste tingene mennesker som forbereder seg p mte dden angrer p. Boken er basert p hennes egen erfaring med ta seg av mennesker i deres siste levedager. Her er de 5 vanligste tingene dende skulle nske at de hadde gjort annerledes:

♥ Jeg skulle nske at jeg hadde mot til leve et liv i sannhet mot meg selv, og ikke det livet andre forventet at jeg skulle leve.

♥ Jeg skulle nske atjeg ikke hadde arbeidet s hardt.

♥ Jeg skulle nske jeg hadde mot til uttrykke flelsene mine.

♥ Jeg skulle nske at jeg holdt kontakten med vennene mine.

♥ Jeg skulle nske at jeg lot meg selv vre lykkeligere.

Hva ville du ha angret p dersom dette var den siste dagen av ditt liv? Ville du ha gjort noe annerledes?

Stressepidemien er ntidens strste trussel mot helsen. Vanlige kilder til stress er tidsfrister, prestasjoner og egne og andres forventninger. Vi stresser mer enn aldri fr. Hvorfor er det slik, og hva kan vi gjre selv for stresse mindre?

♥Bli bevisst p hva stresset gjr med deg. Stress forkorter livet ditt, tapper deg for energi og frer til drlig helse og drlig svn. Stress bryter deg ned innenfra. bli bevisst p dette er ofte nok til g aktivt inn for stresse ned.

♥Minn deg selv p hva som er viktig i livet. God helse er den viktigste "tingen" vre i besittelse av. Prioriter den derfor fremfor alt annet!

♥Det aller viktigste er bli oppmerksom p at det er du selv som bestemmer hva du skal tenke og fle. Vi tenker ofte at det er noe vi gruer oss til i framtiden som skaper stress. Men stresset skapes i oss selv! Ingen faktorer utenfor deg selv kan skape stress i deg uten at du tillater dem det. Det betyr at du selv kan bestemme deg for slappe av og gi slipp p spenningene stresset medfrer.Nr du merker at du begynner stresse med noe, s stopp opp og ta deg tid til stresse ned. Pust langsomt og dypt, helt til du klarer slappe av. Bruk pusten aktivt. Se for deg at du p hvert utpust puster ut stress, spenninger, frykt og negative tanker, og at du p hvert innpust puster inn energi, positivitet, styrke og godflelse. Du vil garantert merke forskjellen!

Hvordan takler du stress?

Alle havner vi i konflikt med andre fra tid til annen. Noen er flinke til lse konflikter, mens andre heller vil overse dem. I psykologien skiller vi mellom fem ulike mter lse konflikter p. Disse mtene kan ogs representere fem ulike mennesketyper, basert p hvordan de takler konflikter.


Atferd preget av konkurranse →Haien

Atferd preget av konkurranse kjennetegnes ved hy selvhevdelse og lav samarbeidsvilje. Dette innebrer at den ene parten vil beskytte seg selv og tilfredsstille sine egne interesser p bekostning av den andre partens interesser. Den ene parten tvinger den andre parten til gi etter ved bruke makt eller trusler.Ved benytte seg av denne atferden vinner den ene parten, og den andre taper.

Denne atferden kan vre fordelaktig brukenr du vet at du har rett. Den kan ogs brukes nr en sterk personlighet forsker kjre over deg og du ikke vil la deg utnytte. Den brukes ofte nrupopulre vedtak m fattes, eller nr man m fatte et vedtak raskt (f. eks. i ndstilfeller). Ulempen med benytte seg av denne atferden er at den andre parten kan bli skremt og ikke vre villig til inng en dialog med deg. Konflikten vil ogs mest sannsynlig eskalere dersom du pent konfronterer den andre parten. Videre kan den tapende parten fle seg sret og hevne seg ved en senere anledning.

Atferd preget av samarbeid →Uglen

Atferd preget av samarbeid kjennetegnes ved hy samarbeidsvilje og hy selvhevdelse. Man gr aktivt inn for finne en lsning p konflikten som begge partene kan godta. Benytter man seg av denne atferden vinner begge partene.

Fordelen med denne atferden er at du tar deg tid til hre alles synspunkter. P den mten kan man finne fram til en ideell lsning. Denne atferden er hensiktsmessig bruke til komplekse konflikter der lsningen vil f stor betydning for partene. Den brukes ogs nr kompromiss ikke er mulig, og man heller vil fusjonere hverandres perspektiver. Med denne konfliktatferden hjelper man hverandre n hverandres ml, og man bevarer mellommenneskelige forhold. Ulempen med denne atferden er at den krever mye tid.


Atferd preget av unnvikelse→ Skilpadden

Atferd preget av unnvikelse kjennetegnes ved lav samarbeidsvilje og lav selvhevdelse.Man trekker seg tilbake og unnviker den konfliktfylte situasjonen. Atferd preget av unnvikelse kjennetegnes ved at ingen vinner eller taper.

Fordelen med denne atferden er at du lar vre bruke krefter p ta opp kampen der og da.Denne atferden brukes ofte nr man opplever det som lettere unnvike konflikten enn lse den. Den brukes ogs nr konflikten handler om noe trivielt, nr man ikke har en sjanse til vinne konflikten eller nr det ta opp kampen vil forverre situasjonen og ikke fre til lsninger. Videre brukes denne atferden ofte av individer som tenker at de har lite makt i forhold til andre. Den brukes ogs av individer som har en "vent og se"-holdning til konflikter, noe som kan bidra til at konflikten faser ut av seg selv uten at man trenger engasjere seg i den. Ulempen med denne atferden er at motsetningene mellom partene undertrykkes og ikke blir lst opp i. Konflikten kan dermed blusse opp igjen ved en senere anledning.

Atferd preget av ettergivenhet→ Bamsen

Atferd preget av ettergivenhet innebrer hy samarbeidsvilje og lav selvhevdelse. Den ene parten setter sine egne behov til side og er villig til la den andre parten f viljen sin. Den ene parten taper, og den andre vinner.

Fordelen med denne atferden er at man raskt kan komme til en lsning p konflikten og slik f ting gjort. Denne atferden kan brukes nr ens behov er mindre viktige enn den andre sine behov, eller nr det betyr mer for den andre vinne konflikten. Den er ogs nyttig bruke dersom man innser at man har tatt feil eller den andre har en bedre lsning. Atferden brukes nr det er viktig gjenopprette fred og harmoni for kunne fullfre et arbeid, eller nr man er opptatt av bevare sitt forhold til den andre parten. Ulempen med stadig gi etter er at andre vil begynne behandle deg som en drmatte, og du vil ikke bli hrt. Andre kan miste respekten for deg og du kan miste din innflytelse og troverdighet.

Atferd preget av kompromiss→ Reven

Atferd preget av kompromiss vil si mtes p halvveien. Denne konfliktatferden er en middelvei der begge partene gir litt og tar litt for kunne enes om en felles lsning. Da plukker man litt fra begges lsningsforslag og setter det sammen til en helhetlig lsning.

Denne konfliktatferden kan brukes nr man vil finne fram til midlertidige lsninger p komplekse problemer, nr man er under tidspress, eller nr man str fast og ikke klarer bli enige. Den kan ogs brukes for unng destruktive maktkamper. Ulempen er at man kan miste sine egne ml og verdier av syne, og at et kynisk klima kan vokse fram mellom partene. Partene kan ogs g glipp av muligheter til gjensidig gevinst.

Kjenner du deg igjen i noen av typene? Eller kjenner du kanskje noen som bruker en av disse strategiene?

Hva er egentlig meningen med livet? Det er et sprsml som mennesket har stilt seg til alle tider.For noen er meningen med livet leve ut drmmen, og kunne leve av den. Men dette gjelder kun de ytterst f.

S hva med oss andre? Alle vi som ikke har noen spesiell drm?

La oss snu om p sprsmlet, og heller sprre: Hva mener du at meningen med livet ditt skal vre? Det er nemlig vi selv som m gi livet en mening.

Jeg mener at meningen med livet er ha det ddsgy. nyte det vre til, og f maks ut av alt man foretar seg. finne det spennende og positive i alt, og le mye. ha gode venner rundt seg. allid vre pen for nye opplevelser. gjre noe som gjr en lykkelig og fr en til fle seg levende. Meningen med livet er rett og slett kose seg i hjel! d i visshet om at man har hatt det ufattelig gy underveis, det m virkelig vre den beste mten d p.


nsker dere alle en god jul. Kos dere maks! :)

Hva er meningen med livet for deg?

Lesersprsml: Hvordan lser man seg fra et ekteskap etter at man er skilt? Nr noen dr srger man over tap, men nr man blir skilt s srger man over tap som er til stede. Hvorfor er det slik og hvordan kan man srge over levende?

Det viktigste er starte p nytt. forske skape et nytt og bedre liv, og slik g inn i en ny fase i livet. Ved flelsesmessig g inn i en ny fase vil man kunne legge fortiden bak seg og lse seg fra den andre. Det er viktig ikke nske seg tilbake til fortiden, men innse at forholdet er forbi. Du kan godt ta vare p de gode minnene, og vre takknemlig for forholdet. Men da m du la minnene f bli i fortiden.

Det er vanskelig srge over noen som er til stede. En person m vre "tapt" for oss dersom vi skal vre i stand til srge. Sorgprosessen vil bli vanskelig dersom du eromgitt av ting som minner deg om personen. Forsk derfor kvitte deg med disse tingene. Gi slipp p det som en gang var, og innse at forholdet er tapt.

Nr du n skal g inn i en ny fase, trenger du noen nye ml. Forsk skape en visjon for framtiden. Hvordan nsker du ha det framover? Hva kan du lre av skilsmissen? Hva kan du endre, slik at denne nye fasen blir bedre enn den forrige?

Lykke til! :)

Det er mye vi kan gjre selv for bli lykkeligere. Positiv psykologi og lykkeforskning slr fast at lykke er en ferdighet som kan lres. Lykken kan ses p som en muskel som kan trenes opp. Det vil si at vi ved bruke enkle teknikker kan styrke lykkeflelsen over tid.

Visualiser at ting gr bra

Dette er idrettsutvere spesielt flinke til. Ved visualisere at du nr mlene dine og knytte positive flelser til dem, ker motivasjonen. kt motivasjon frer til bedre prestasjoner, slik at du oppnr mer.

Ha retning og ml arbeide mot

Lykkelige mennesker vet hva de vil, og staker seg ut en retning i livet. Nr du har ml arbeide mot tilfrer du tilvrelsen mening.

Gjr gode gjerninger

Nr vi hjelper eller gleder andre, blir vi gladere selv. Gi andre komplimenter, og vr vennlig mot dem du mter i lpet av dagen. Muntre opp en venn som har det vanskelig, og tilby deg hjelpe andre.

Vr takknemlig og optimistisk

Mennesker som verdsetter det de har tiltrekker seg mer vre takknemlige for. Fokuser p alt som er bra og hva du faktisk fr til, istedenfor fokusere p det du ikke klarer. Vr bevisst dine sterke sider, og ha tro p deg selv og framtiden.

Hva er dine lykketips?

  • 16.12.2012 kl.17:13 vrig

Jupp jupp, da vil jeg lese DIN blogg! S blir jeg litt bedre kjent med leserne mine. :) Alt du trenger gjre, er legge meg til som venn og legge igjen bloggadressen i kommentarfeltet! Jeg leser alle! Kanskje blir jeg fast leser, hvem vet? :D

nsker alle en fin kveld videre.♥

Negative tanker har stor innvirkning p oss. Nr vi tenker negativt om oss selv presterer vi drligere, og selvtilliten vr svekkes. Men hvordan kan vi kvitte oss med de negative tankene? En spansk-amerikansk studie har funnet lsningen - kast dem i sppelet!

Studien, som ble publisert i tidsskriftet Psychological Science, bekrefter linken mellom fysiske handlinger og tanker. Spanske studenter ble bedt om skrive ned tanker om kroppen sin p en lapp. Etterp ble noen av dem bedt om kaste lappen,mens andreskulle beholde den og sjekke om den hadde noen skrivefeil. De som beholdt lappen sin, var tydelig pvirket avdet de hadde skrevetda de senere skulle vurdere kroppen sinved hjelp av enskala. De som ikke beholdt lappen, var ikke pvirket av det de hadde skrevet p den. Ved fysisk kaste lappene (som representerte tanker)i sppelet, kvittet man seg mentalt med tankene.

"Hvordan du merker tankene dine, som sppel eller noe du m beskytte, ser ut til ha en innvirkning p hvordan du bruker de tankene"- Richard Petty (universitetet i Ohio), en av forskerne bak studien.

Slikkvitter du deg med negative tanker:

skriv dine negative tanker ned p post-it lapper
♥ riv lappene i fillebiter, klipp dem i biter, eller krll dem sammen (velg det du foretrekker)
♥ kast dem i sppelet!

Funnene fra studien kan ogs brukes til fremme positive tanker. Da skriver du ned positive tanker p en post-it lapp, og beholder den. Lappen kan for eksempel oppbevares i en jakkelomme, eller limes p noe (kjleskapet, notatblokken etc.).


Les mer om studien her.

  • 21.10.2012 kl.09:25 vrig

Jeg kommer n til ta en bloggpause, ettersom jeg er inne i en veldig hektisk periode.Mye som skjer p skolen framover, og i tillegg har jeg to privatisteksamener.Hper dere forstr! <3

Jeg er usikker p nr jeg kommer tilbake, men det blir nok en gang i desember. I mellomtiden kan dere ta dere et dypdykk i arkivene - der er det sikkert noen innlegg dere ikke har lest enn.

EDIT: I'm back! :D
Tusen takk for alle deres koselige kommentarer, det varmer. :)

Fra n av vil jeg blogge 2-3 ganger i uken. Det er fordi jeg ogs vil prioritere andre ting (slik som livet mitt, he he :P). P den mten vil dere ogs f bedre innlegg!






Nr vi opplever en psykologisk stressituasjon vil vi forske mestre den p ulikt vis. En psykologisk stressituasjon oppstr nr sentrale deler ved oss selv, slik som vr selvoppfatning, vre ml eller vre verdier, utfordres eller trues. Mten vi velger mestre stressituasjonen p, kalles mestringsstrategi. Vi har to hovedmter vi kan mestre en situasjon p - vi kan enten unnvike den eller forske takle den.

Mestring ved flelsesregulering kjennetegnes ved at vi forsker dempe skyldflelse, angst eller indre uro ved fornekte eller unnvike situasjonen. Benytter vi oss av denne strategien gjr vi ikke noe med selve problemet. Men denne strategien kan vre nyttig bruke i en startfase der ens problemer virker overveldende. Da kan vi redusere spenninger og oppn en flelsesmessig balanse.

Mestring ved problemlsning kjennetegnes ved at vi gr aktivt inn for finne rsakene til problemene, og vi gr til handling for forske gjre noe med situasjonen. Denne strategien er ofte en naturlig overgang fra mestringsstrategien ovenfor. Den beste mten mestre en situasjon p i lengden er selvflgelig ta tak i problemene og prve ordne opp i dem.

Hvilken av disse mestringsstrategiene bruker du? Bruker du kanskje en kombinasjon av dem i ulike situasjoner?




Flere innlegg i innleggsserien "Fredagspsykologi":

PERSONLIGHETEN DIN - ID, EGO OG SUPEREGO
FORSVARSMEKANISMER
SELVET - MEADS SPEILINGSTEORI
MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE

KOGNITIV DISSONANS
ROSENTHALEFFEKTEN
GARDNERS FLERINTELLIGENSTEORI
LEDERSTILER
ER DU YTRE ELLER INDRE MOTIVERT?

Lesersprsml: Jeg er en veldig aktiv idrettsutver (seiling) og sliter mye med at jeg ikke tror jeg kan eller fr det til... et annet problem er at jeg tenker "for mye" p en mte og stresser mye... har du noen rd?

Det du beskriver er en veldig vanlig problemstilling. Et rd til deg kunne selvflgelig ha vrt tenke positivt. Men nr du er en av dem som tenker for mye, kan positive tanker lett spinne over til angsttanker, noe du ikke er tjent med. Mitt forslag er derfor kunne ut grublingen fr konkurranser. Det kan f deg til miste troen p deg selv og gjre deg mindre motivert til prestere nr det gjelder.Kommer tvilstanker snikende kan du riste dem av deg ved heller tenke at det eneste som vil avgjre hvordan du presterer er hvorvidt du kommer til gi alt nr deg gjelder. Dine negative tanker har du ikke bruk for.

Kilden til stresset du beskriver er det at du sammenligner deg med andre og har forventninger til deg selv.Dette gjr deg nervs og mindre fokusert. Knytt derfor ikke tankene dine til hvilke resultater du nsker oppn, men ha heller som ml atdu skal gjre ditt eget beste i konkurranser. Da retter du fokuset innover, og kan konsentrere deg om prestasjonen din i yeblikket og glemme verden utenfor. For f til dette under konkurranser kan du i forkant visualisere det. Vit at du kommer til f til det du vil dersom du konsentrerer deg om det nr du skal!

Lykke til med seilingen! :)

Lesersprsml: Bestevenninna mi flytter og bytter skole om ikke s veldig lenge, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal takle det. Hun betyr alt for meg, og jeg forstr ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom skoledagene uten henne. Jeg er ei veldig sosial jente, har mange gode venner og blir hverken mobbet eller har andre problemer. Men likevel vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjre nr hun flytter. Jeg tror ikke det er mulig forestille seg hvor viktig hun er for meg. Har du noen rd til meg og andre i samme situasjon? Er jo veldig glad i de andre vennene mine ogs, men uten henne er det som om en stor del av meg mangler.

Jeg skjnner godt hvor vanskelig dette er for deg. Nr noen du er veldig glad i flytter, kan det fles det som om personen har forlatt deg og at du har mistet henne.Men husk p at selv om hun flytter, forsvinner hun ingen steder. Dere kan fremdeles vre bestiser om dere gr inn for bevare vennskapet. Avtal at dere skal beske dere hverandre regelmessig, f. eks. en helg i mneden. Da har du alltid noe du kan glede deg til og se fram til nr du mtte savne henne.Det viktigste er ikke hvor ofte dere ser hverandre, men at dere har det kjekt nr dere er sammen!En slik venn som du har er sjelden ha og virkelig verdt holde kontakten med. Gr dere inn for fortsette vre bestevenner, vil dere for alltid vre utrolig glade for at dere tok det valget. En slik venn som du har kan du ha et fantastisk og livslangt vennskap med.

Dere kan ogs holde kontakten via skype og ved skrivebrev til hverandre. I brevene kan dere inkludere bilder av hverdagene deres, fortelle om hva som skjer i livene deres, gi hverandre rd og sttte osv. Dere kan ogs sende brevene som pakker og legge ved sm overraskelser, f. eks. snop, en parfymeprve eller et smykke. Hver gang du sender brev kan du se fram til f brev tilbake, noe som kan gjre hverdagen din lysere og gladere.

Fr bestevenninnen din flytter kan dere lage minnealbum sammen. Da kan dere kose dere med velge ut yndlingsbildene deres, og designe albumene slik dere nsker. Dere kan for eksempel scrapbooke, lage beskrivende tekster til bildene eller redigere bildene sammen fr dere printer dem ut. Videre er det en id la noen sider bak st blanke, for minne dere selv p at vennskapet ikke skal ta slutt. Disse sidene kan dere fylle ut med nye bilder senere.Noe annet dere ogs kan gjre er lage vennearmbnd. Disse kan dere tilegne den betydningen dere nsker (for eksempel styrke, samhold osv.).

Vennskapet du har til bestevenninnen kan du bruke som mal til hva du nsker i et vennskap. Skriv ned hva du beundrer ved venninnen din og ved vennskapet deres. Dette kan du bruke til legge merke til hvem du potensielt kan bli gode venner med. F deg venner som har likheter med venninnen din og de egenskapene du verdsetter i et vennskap. Prv se etter bestevenninnen din sine egenskaper i andre, og verdsett dem nr du finner dem. Du kan for eksempel bli kjent med en som har lik humor, en annen som er like forstelsesfull osv. Ved finne deler av henne i andre kan hun fortsette med vre en del av hverdagen din. Mter du noen som minner deg mye om bestevenninnen din, er det stor sjanse for at du kan utvikle et godt vennskap til denne personen.Du kan ogs forske ta opp i deg egenskapene du beundrer ved bestevenninnen din, og prve vre en slik venn som hun er for deg.

Nr bestevenninnen din flytter s tenk ikke p henne med tristhet. Gled deg heller over minnene, og vr takknemlig for alt det dere har opplevd sammen. Ha ogs som ml at det skal bli flere gode minner i framtiden. En venn som er s viktig for deg og betyr s mye som hun gjr er utrolig viktig ta vare p. Dere trenger hverandre. ha et s flott vennskap til noen som du har hrer sjeldenhetene til, og svrt mange gr gjennom livet uten noen gang ha hatt en bestevenn. Og husk at selv om bestevenninnen din flytter, betyr det ikke at du aldri kan utvikle et like godt og nrt vennskap til noen andre i nrmiljet ditt. Det er mulig f flere venner som henne dersom du vet hva du leter etter.

Hper dette var til hjelp! Og s nsker jegdere et vakkert, livslangt vennskap. :)

Hva hindrer deg i n mlene dine? Dette kan vre svrt vanskelig finne ut av, srlig fordi mye av grunnlaget kan ligge i underbevisstheten din. Underbevisste tankemnstre kan st i veien for deg, og gjre at du alltid faller tilbake i de samme gamle vanene uansett hvor mye du prver gjre endringer. Derfor er det viktig finne fram til disse tankemnstrene, slik at du kan bekjempe dem.

Det som hindrer oss i leve livene vi nsker oss er oftest enten frykt, tvil eller begge deler. Vi frykter forandringer og at vi kommer til angre p valgene vre. Vi er redde for mislykkes og skuffe oss selv. Vi tviler p vre evner og om vi kan f til det vi vil. Vi tviler p om vi har det som kreves, om vi er verdige nok og om andre kommer til akseptere oss.Frykt og tvil kan dukke opp i utallige former, og det er din oppgave finne ut i hvilken form den gjr seg gjeldene i ditt liv. Hva er du redd for at kan g galt? Hva tviler du p ved deg selv?

For kunne starte endre dine negative tankemnstre, kan du forske identifisere deres opprinnelse og finne ut hvorfordu opprettholder dem. Hvor kommer de negative tankene dine fra? Er det noe i fortiden din som kan gi nring til dem? Hva er det som utlser dem? Hvorfor tenker du slik du gjr?

Bekjemp frykten og tvilen ved finne fram til positive og oppbyggende tanker. En taktikk du kan benytte deg av er minne deg selv p hvorfor du nsker n mlet ditt nr du mter motgang. Hvorfor er mlet av strre betydning enn frykten og tvilen? Overvinn negative tanker ved la mlet ditt vre strre enn dem. Et annet tips er lage deg et mantra du kan ta fram for motivere deg selv. Det vil f deg til fokusere p hva som virkelig betyr noe for deg.

Det er kun du som kan la dine tanker holde deg fra oppn det du nsker. Skal du virkelig la din egen frykt og tvil st i veien for deg?

Har du innspill til hvordan man kan overvinne frykt og tvil?

Depresjon tapper en for energi, hp og livsmot. Man mister interessen for livet og alt virker trist og ubetydelig. bli bedre tar tid, mendersom du gjr sm positive endringer i riktig retning hver dag tar det ikke lang tid fr du begynner fle deg bedre igjen. Gjr du en innsats gjennom sm, daglige endringer, vil disse raskt begynne bygge p hverandre. Jo tidligere du starter gjre endringer, jo raskere kan du lse opp i problemene og komme deg ut av depresjonen.

Gjr noe du liker

Er du deprimerter det vanlig miste interessen for aktivitetersom tidligere ga deg glede. Men gjr du dem allikevel, vil du merke at de vil begynne gi deg glede etter hvert. Prv tenke deg fram til hva du likte drive p med fr. Skriv alt du kommer p ned p et ark. Lag deg s en plan for ukene framover der du skal gjre en av disse aktivitetene hver dag. gjre ting du liker vil f deg til fle deg bedre. Og etter hvert som du fler deg bedre vil du kunne nyte aktivitetene mer.

Ta et oppgjr med dine negative tankemnstre

Deprimerte mennesker har ofte et mentalt filter som gjr at de kun legger merke til det som er negativt og ignorerer det som er positivt. De legger merke til alt som gr galt, og fr ikke med seg det som er fint med livene deres.Det er ogs vanlig ha negative tanker om seg selv og sine muligheter ogbekymre seg over framtiden. Slike pessimistiske tankemnstre kan man bryte ut av ved gradvis erstatte de negative tankene med merrealistiske og positive tanker.

Et tips for redusere negative tanker er skrive dem ned, og s g gjennom dem og tenke over hvor realistiske de egentlig er. Prv finne ut om de virkelig har noen grobunn i virkeligheten. Har de ikke det, kan du prve gradvis erstatte dem med mer positive tanker. Tenk godt om deg selv og dine evner, og fokuser p alt det du allerede har oppndd i livet.Slutt vre s hard mot deg selv, og gi opp perfeksjonismen. Sett aldri hyere krav til deg selv enn du setter til andre.

Prv tenke tilbake til en tid da du var lykkelig. Vit at denne lykkelige personen fremdeles er en del av deg.Overbevis deg selv om at det er fullt mulig for deg oppleve glede igjen.

Ta vare p deg selv

Vr glad i deg selv og behandle deg selv med respekt. Ha en sunn livsstil, og srg for f nok svn og mosjon.Spis sunt og lr deg hndtere stress. Stress kan du redusere ved finne ut hva som stresser deg. Nr du har identifisert stressorene dine, kan du lage en plan for unng dem eller minimere derers innvirkning p deg.

Dyrk gode forhold

Ensomhet og isolasjon gjr depresjonen vanskeligere takle. Ha gode venner og familie rundt deg som kan gi deg den sttten du trenger. Vr sammen med positive mennesker, og snakk med andre om hvordan du har det.Det er mye enklere forholde seg til noe du kan sette ord p. Fortell hvordan du har det selv omdu skammer deg eller fler deg for utmattet til snakke. Bryr dine nrmeste seg om deg nsker de vite hvordan du har det og vil hjelpe. Det at du har det vanskelig vil ikke forandre mten de ser deg p.

overvinne depresjon krever at du gjr en aktiv innsats. Selv om situasjonen din virker aldri s hpls, er det fullt mulig bli bedre dersom du virkelig gr inn for det!
Pleier du bli deprimert om hsten?Har du noen tips til hvordan man kan takle depresjon?




Vi m vre motiverte dersom vi skal utfre en bestemt handling. Motivasjonen er det som gir retning til handling. Motivasjonen er det som styrer oss, og vi kan enten vre styrt utenfra eller innenfra. I psykologien skiller man derfor mellom ytre og indre motivasjon.

Ytre motivasjon kjennetegnes ved at vi utfrer en aktivitet etter press utenfra. Vi har da et nske om oppn belnning eller unng straff. Belnningen kan vre i form av ros, lnn, karakterer eller anerkjennelse. Nr vi er ytre motiverte er det ikke oppgaven i seg selv vi er opptatt av, men det vi fr og oppnr etter at vi har gjort den.Det vil si at dersom lftet om belnning forsvinner vil vi miste interessen for aktiviteten og ikke ha lyst til utfre den mer. Er vi ytrestyrte handler vi fordi vi fler vi m, ikke fordi vi vil.

Nr vi er indre motiverte involverer vi oss i en aktivitet fordi aktiviteten i seg selv er tilfredsstillende og gir oss glede. Vi driver p med noe av vr egen frie vilje fordi vi har lyst og har en genuin interesse for noe. Handlingene vre er da selvbestemte og frie fra press utenfra. Vi driver p med noe fordi vi synes det er kjekt. Da bekymrer vi oss ikke om hva andre mtte mene eller om prestasjoner og resultater.Nr vi er indrestyrte kan vi g opp i aktiviteter og oppleve en tilstand av flow der vi glemmer verden rundt oss og har all oppmerksomhet rettet mot det vi gjr.

I noen situasjoner kan vi vre styrt bde innenfra og utenfra. Vi kan ha genuin interesse for et fag p skolen (indre motivasjon), og ogs vre ytre motiverte ved at vi fr belnning i form av karakterer. P samme mte kan vi vre glad i jobben vr (indre motivasjon), og samtidig vre ytre motivert ved at vi fr lnn etter vr innsats. Dette har sammenheng med at vi nsker anerkjennelse og sosial prestisje (ytre motivasjon). Vi nsker f noe igjen for det vi gjr.

Likevel presterer vi bedre p lang sikt og er mer effektive nr vi er indre motiverte. Det erfordi vi da er mer involverte og interesserte i det vi holder p med. En som er indrestyrt gjr det for eksempel bedre p skolen enn en som er ytrestyrt.For bli indre motivert for en oppgave du i utgangspunktet er ytre motivert for, kan du finne fram tilhvilken positiv effekt det gjre oppgaven kan ha for deg. Nr det gjelder lekser, kan den indre motivasjonen vre et nske om lre mer om og f strre innsikt i et emne. Nr det kommer til et fag du synes er vanskelig, kan den indre motivasjonen vre at du nsker bli bedre og mestre mer.Nr det gjelder plikter, som stvsuging, kan den indre motivasjonen vre at du nsker ha det rent rundt deg.Ved omgjre en ytrestyrt oppgave til en indrestyrt, vil det bli en glede utfre den.

Husk at det er du selv som bestemmer over deg, og at du har frihet til tenke selv. Du br ikke gjre alt foreldrene dine ber deg om kun fordi det er deres krav og du fr kjeft om du bryter dem. Da blir du ytrestyrt og lrer deg ikke bli selvstendig. Nr foreldrene dine sin kontroll en gang opphrer, blir det vanskelig for deg vite hvilken atferd som fungerer best i ulike situasjoner. Gir foreldrene dine deg ordrer s forlang alltid at de forklarer deg grunnen fr du eventuelt adlyder. Spr foreldrene dine hvorfor de mener at det og det er lurt, og bestem selv om du er enig.Da lrer du bli selvstendig og indrestyrt ved at du selv handler etter hva du mener er klokt og hensiktsmessig.

Vil du si at du er mest ytrestyrt eller indrestyrt? I hvilke situasjoner er du ytre motivert, og i hvilke situasjoner er det den indre motivasjonen som styrer deg?


Flere innlegg i innleggsserien "Fredagspsykologi":

PERSONLIGHETEN DIN - ID, EGO OG SUPEREGO
FORSVARSMEKANISMER
SELVET - MEADS SPEILINGSTEORI
MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE

KOGNITIV DISSONANS
ROSENTHALEFFEKTEN
GARDNERS FLERINTELLIGENSTEORI
LEDERSTILER

Stresser du med f gjort alt du skal? Fler du at tiden aldri strekker til?Tiden er en begrenset ressurs. Men ved investere den hensiktsmessig kan du utvide den og f den til strekke til.

ha nok tid handler om bruke den riktig. Prv se p tiden som noe som kan investeres. En investering kan vre god eller drlig, avhengig av den framtidige avkastningen. Avkastningen kan vre knyttet til penger, helsen, glede, avspenning, resultater eller sosiale behov. Ved investere tid i trening, fr du p lang sikt bedre helse og mer overskudd. Ved investere tid i venner og familie fr du utviklet gode forhold, og dekket sosiale behov ved at dere har det hyggelig sammen.

Det viktige nr du skal investere tiden din hensiktsmessig, er maksimere avkastningen. Sagt med andre ord handler det om f maksimalt ut av tiden sin.Med det mener jeg f oppgaver gjort p den enkleste, beste ograskeste mten. Nr det gjelder forhold til venner og familie, handler det om finne p noe sammen som alle synes er kjekt. maksimere avkastningen p tidsinvestering handler dermed ogs om planlegge i forkant. Da slipper du kaste bort tid p kjede deg sammen med venner fordi dere ikke kommer p noe dere kan gjre.

Prv lage deg en oversikt over hva du bruker tiden din p n. Skriv ogs ned avkastningen til alt du bruker tid p, og vurder om den er god eller drlig. sette av tid til lese bker kan ses p som en investering ved at du utvider horisontene dine og fr avslapning og inspirasjon. Det trene kan ses p som en investering ved at du i framtiden vil f en sunnere kropp. Prioriter hva du vil bruke tiden din p etter hvor stor avkastning som er knyttet til de ulike tingene.Kutt s ned p bortkastet tidsbruk, og du vil spare deg opp tid som du for eksempel kan bruke p vre med venner og familie, drive med en hobby eller noe annet som gir god avkastning for deg i ditt liv.

Ved behandle tiden p samme mte som en investor ville ha gjort vil du bli mer forsiktig med hva du bruker tiden din til og unng slse med den.Tiden er en dyrebar mangelvare, og br derfor ikke brukes skjdeslst. Det investere tiden godt fr du mye igjen for i framtiden. Du blir ogs mer effektiv og fr tid til mer av det som er viktig for deg.

Er du flink til prioritere og investere tiden din godt? Har du noen tips til hvordan man kan bruke tiden godt?

Blir du fornrmet av andres bemerkninger? Tar du det andre sier om deg til deg uten vurdere om det har noe for seg? vre sensitiv for hva andre mener kan ha en negativ innvirkning p deg, og det kan i verste fall styre livet ditt.Det er derfor viktig ikke ta ting personlig.

Nr andre er uhflige, sure, frekke eller hensynslse, handler det som regel ikke om deg. Alle har sine egne bekymringer og problemer. Andres oppfrsel er en refleksjon av deres egen personlige virkelighet.Selv om det de sier er rettetmotdeg, handler det ikkeomdeg. Andre formidler noe om seg selv gjennom det de sier.

Folk rundt oss mener ofte ikke noe med det de sier. De er som regel ikke ute etter ta oss eller fornrme oss.Det kan vre at de har en drlig dag, er sent ute eller rett og slett er stresset. Eller s kan det vre at de trenger f utlp for undertrykte flelser som har bygget seg opp over tid. De kan ogs vre usikre p seg selv og ha lav selvtillit. Uansett hva som er grunnen bak, er det viktigste ikke tro blindt p alt det andre forteller deg at du er.Ta kun til deg det andre sier dersom det har en hensikt og er ment som konstruktiv kritikk.

Nr andre kommer med negative bemerkninger, s anta alltid at oppfrselen deres har en god grunn.Og den grunnen er som oftest ikke deg, men noe som nylig har skjedd i personens liv.Istedenfor forsvare deg selv eller bli fornrmet, kan du heller prve fle empati for personen. Da endres de negative flelsene som irritasjon og sinne til medflelse.Ved synes synd p personen unngr du ta til deg det han eller hun sier og f det drlig selv.Prv se mer enn bare overflaten av andre sin oppfrsel. Er du villig til lete etter de dyptliggende rsakene vil du forst bedre hvorfor andre oppfrer seg slik de gjr. De frreste av oss nsker nemlig sre andre eller irritere dem.

Husk at du ikke kan kontrollere andres oppfrsel, men du kan selv bestemme hva du vil ta til deg av det andre sier. ikke ta ting personlig er ikke ta andres negativitet opp i seg selv. Ta deg ikke nr av det andre sier. Ingen kan sre deg uten at du tillater dem det.

Tar du ting personlig? Eller preller andres bemerkninger av deg?


I dag er det Verdensdagen for Psykisk Helse. Det kan du lese mer om her. :)

  • 10.10.2012 kl.15:25 vrig

Hei alle sammen! :)

Her er en blogg jeg nsker dele med dere:

Emma Brthen sin blogg

Denne bloggen skrives av Emma p 17 r. Nydelig og kjempest jente! Hun gr design og tekstil-linjen i Fredrikstad, og vil bli klesdesigner etter videregende. P fritiden driver hun med freestyle discojazz (en danseart). Hun liker ogs ta bilder, og bli tatt bilder av. Emma elsker mote, og jeg liker veldig godt outfitbildene hennes. P bloggen er det mange store og flotte bilder, og i tillegg videoblogger hun ofte for leserne sine.

Leser du denne bloggen?

Dette lesersprsmlet fikk jeg som kommentar p innleggetVennskap - kjenner du deg igjen?:

Veldig veldig bra skrevet! men...

Jeg kjente meg veldig godt igjen i dette, men det er jeg som er den personen som bryr seg minst.

Det er en jente i klassen min. Hun er veldig annerledes, og har ikke mange venner. Hun prver s godt hun kan for f gode venner, men det er ingen som liker henne, ikke jeg heller. Hun er irriterende, og bruker tiden sin mest p flge etter folk. Jeg synes veldig synd p henne, og var med henne en gang. Jeg synes ikke det var noe kjekt, men det gjorde hun. Hun ringer meg ofte, er alltid med meg p skolen (eller gr etter meg) og gjr ting for meg (slik som bre gymbagen min, hente ting til meg osv..) uten at jeg har spurt hun om det.

Jeg sier av og til ja til vre med henne, vi har vrt hjemme hos hverandre, vrt p shopping, vrt i bursdagsbeskene til hverandre osv... Men det er ALLTID hun som tar kontakt. Jeg fr s drlig samvittighet, og klarer ikke si nei. Hun har ingen gode venner i klassen, og jeg synes s synd p henne. Hvis jeg en skjelden gang er den som tar kontakt, blir hun s glad, men jeg hater egentlig vre med henne...

Jeg er ikke veldig populr, men har veldig mange gode venner, og venner. Hun har nesten bare meg, men jeg blir s irritert over henne p skolen og snn. Hun er irriterende, og jeg blir flau.

Jeg har prvd mange ganger like henne for den hun er, se humoren i alle de merkelige faktene, like henne og godta henne.. For hun er jo snill.. Men, det gr bare ikke. Har kjent henne i over ett r n, og misliker henne like mye. Jeg har ikke hjerte til gjre noe annet enn "vre venn" med henne!

Jeg aner ikke hva jeg skal gjre?!

For det frste m du absolutt ikke avvise henne. Det kan delegge henne totalt! Det kan ogs sl negativt ut for deg, ettersom du kan f et drlig omdmme. Sier du rett ut til henne at du ikke nsker ha noe med henne gjre, kan du bli sett ned p av andre. Andre kan begynne se p deg som slem og frekk, og det f negative flger for deg bde n og i framtiden.

Du skriver at du misliker henne, og det er greit. Men ikke prv tvinge deg selv til like henne fordi du synes synd p henne. Vi kan ikke vre venner med alle. Noen har vi rett og slett ikke kjemi med. Men vi kan likevel vre gode medmennesker.

Vennskapet slik det er n er ikke sunt for noen av dere. Fortsetter det p samme mten, vil det tappe deg for energi,ogvennskapet kan ende ganske stygt. Det kan bli veldig vanskelig for deg i lengden holde alt du skriver inne i deg og late som ingenting.

Snakk med henneom hvordan du opplever vennskapet.Innled med fortelle at det du vil si er ment godt, ogat du nsker hjelpe henne med forst hvordan hun blir sett p av andre. Etterdilterere som henne har ofte liten kjennskap til hvordan de blir oppfattet av andre, ettersom de gjr alt de kan ut av desperasjon for ha noen vre sammen med. De er redde for mtte g rundt alene, og brer ofte p mye frykt og angst.

Det at du enn ikke har sttt henne fra deg og synes synd p henne viser at du bryr deg om henne. Fortell henne at du nsker hjelpe henne fordi du bryr deg om henne. Vis med eksempler hvordan hun fremstr. Fortell henne at slik hun oppfrer seg er som bruke seg selv som drmatte kun for ha noen vre sammen med. Det kan godt vre at hun fler seg verdsatt nr hun er "til bruk" for noen, og at hun da fler seg som en god venn som hjelper. Men fortell henne da at vennskap ikke fungerer slik. Begge m gi like mye av seg selv for at et vennskap skal fungere. vre andre sin tjener er ikke veien g for f venner. Da vil folk kun vre sammen med henne for utnytte henne.

Fortell henne hvor vanskelig og ubehagelig du synes det er vre venn med henne nr hun ikke harselvrespekt. Si at det er irriterende nr hun bare flger etter deg og oppfrer seg som tjeneren din, og at du da blir flau over henne. Fortell henne ogs at du ikke dmmer henne for det, og at du vet at det er en grunn til at hun oppfrer seg snn. Snakk med henne om hva hun tenker kan vre grunnen til at hunoppfrer seg som en etterdilter og tjener for andre. Denne typen atferd har alltid en utlsende faktor. Hun kan kanskje ha detvanskelig hjemme. Opplever hunomsorgssvikt, kan det vre at hun er vant til la seg selv utnytte og vre en tjener for unng bli kjeftet p eller sltt. Kanskje hun tenker at hun m oppfre seg slik for at andre skal vre litt glade i henne. Det kan ogs hende at hun aldri har hatt noen gode venner, og at hun derfor n gjr desperate forsk p f venner fordi hun nsker bli sett. Eller s kan hun ha opplevd bli avvist av andre jevnaldrende gang p gang. Da kan hun tenke at det er noe galt med henne, og derfor prver hun n vre "snill". Hun kan tenke at hun ikke er gode venner verdig, og at hun derfor m gjre ekstra mye for ha noen vre sammen med. Hun kan ogs vre usikker p seg selv, ettersom hun er annerledes.Nr dere prver finne grunnen til hennes atferd sammen, m du vre forberedt p at mye vondt kan komme opp til overflaten. Oppmuntre henne da til dele tankene sine med deg. Sttt og veiled henne s godt du kan nr hun senere prver endre atferden sin.

Tr du snakke med henne om det du skriver om, vil du for alltid bli husket av henne som den som s henne. Du vil bli husket av henne som den som brydde seg nok om henne til vge gjre henne oppmerksom p hvordan hun fremstod,og den som hjalp henne med bli mer glad i seg selv og f selvrespekt. :)

Hper svaret mitt var til hjelp, og lykke til! :)

Alle har vi hrt at vi ikke kan kjpe lykke. Men de som sier dette, bruker pengene feil!I videoen under deler Michael Norton fascinerende forskning som viser at penger kan gjre deg lykkeligere, nr du bruker dem p andre enn deg selv.

Hvor mye penger du bruker p andre er ikke viktig. Men mten du bruker dem p er helt avgjrende.Vi blir lykkeligst nr vi bruker pengene vre p noe vi vet kommer til utgjre en forskjell i andre sin hverdag.




  • 06.10.2012 kl.19:41 vrig

N har jeg oppdatert designet, slik at det ogs skal fungere i Internet Explorer. Tidligere funket det kun i Chrome, Opera og Firefox. Designet skal vre like bra i alle lesere n, men kommenter p dette innlegget om du ser noe som er galt! :)

Den amerikanske sosialpsykologen Kurt Lewin sinledelsesteori beskriver tre ulike lederstiler: den autoritre lederen, den demokratiske lederen og la-skure-lederen. De fleste lederne er en miks av disse stilene, og tilpasser lederstilen sin til situasjonen.

Den autoritre lederen

Den autoritre lederen bestemmer alt selv og pner ikke opp for medbestemmelse. Han tar avgjrelser uten rdfre seg med gruppemedlemmene. Han diktererhva som skal gjres og hvordan det skal gjres ved gi direkte ordre. Kommunikasjonen er ofte enveis, og det er avstand mellom lederen og gruppemedlemmene.

Den autoritre lederstilen frer til misnye blant gruppemedlemmene. Selv om gruppemedlemmene er produktive, er atferden deres konkurransepreget og det er mye krangel og aggressivitet. Gruppemedlemmene kritiserer hverandre og kommer med spydige kommentarer. Den enkelte i gruppen er opptatt av personlig vinning og nsker kun tilfredsstille sine egne behov. Gruppemedlemmene tar ikke hensyn til de andre i gruppen. En autoritr lederstil gir uselvstendige gruppemedlemmer med umoden atferd.

Den demokratiske lederen

Den demokratiske lederen er en stttespiller. Han er vennlig, lytter til gruppemedlemmene og prver f gruppemedlemmene til opptre selvstendig. Den demokratiske lederen inviterer til diskusjon og involverer gruppemedlemmene i beslutningsprosessen.

Den demokratiske lederstilen er den som har vist seg vre mest effektiv. En gruppe med en demokratisk leder er svrt effektiv og gruppemedlemmene samarbeider godt. Gruppemedlemmene er vennlige og hjelper hverandre, og oppmuntrer hverandre til si sin mening. De tar hensyn til hverandres meninger og lytter til hverandre. Gruppemedlemmene er engasjerte, kreative og motiverte.

La-skure-lederen

La-skure-lederen har en passiv lederstil og bryr seg ikke med hva gruppen foretar seg. Han viser ingen tegn til initiativ, og deltar minst mulig i beslutningsprosessen. Denne lederen lar gruppemedlemmene ta alle avgjrelser selv.

La-skure-lederstilen gir minimal produktivitet og frer ofte til kaos. Gruppemedlemmene brker og er utilfredse og aggressive. De krangler mye og har vanskeligheter for samarbeide. Likevel kan denne lederstilen fungere dersom gruppemedlemmene er selvstendige og har kompetanse nok til ta avgjrelser selv.

Har du noen gang mtt p noen av disse lederne? I hvilken situasjon har du i s fall mtt lederen, og hvordan fungerte lederstilen?


Flere innlegg i innleggsserien "Fredagspsykologi":

PERSONLIGHETEN DIN - ID, EGO OG SUPEREGO
FORSVARSMEKANISMER
SELVET - MEADS SPEILINGSTEORI
MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE
KOGNITIV DISSONANS
ROSENTHALEFFEKTEN
GARDNERS FLERINTELLIGENSTEORI

Av og til kan det vre vanskelig motivere seg selv. Utfordringer og det kreve for mye av seg selvkan drepe enhver sin viljestyrke. P veien til n et ml er det mye som kan f oss til ville gi opp. Da er det viktig ha klart for seg hvorfor mlet ble satt i det hele tatt.

Ta sm steg om gangen:Nr vi har vanskelig for g til handling er det ofte fordi vi forventer for mye av oss selv. I tillegg kan vi bli overveldet av arbeidsmengden vi krever av oss selv. Gjr heller litt om gangen, og du vil oppn resultater.

Visualiser at du nr mlet ditt:Se for deg at mlet ditt er ndd.Hvordan vil du fle deg da?

Minn deg selv p hvorfor det er viktig for deg n mlet ditt:Hvordan vil det n mlet forbedre livet ditt?

Opptre som om du allerede har oppndd suksess:Fl at du er vellykket, selv om du er trtt og sliten. Ha selvdisiplin og fortsett med presse deg selv framover. Hvert steg du tar er ett steg nrmere mlet.

Feire dine sm suksesser:Ha delml som du kan feire nr du nr dem. Ikke vent med feiringen til du nr hovedmlet ditt.

Ha en positiv innsilling:Se p vanskeligheter som noe som er til for at du skal vise dem hvor mye du nsker n mlet ditt. Utfordringer er til for sile ut dem som ikke vil det du vil like mye som deg. Sett pris p utfordringene. Hvis det var lett n mlet ditt, hadde det ikke vre noen bragd f det til.

Nr vi mter p utfordringer kan vi begynne tvile p om vi faktisk kan f til det vi vil. Vi glemmer hvorfor mlet ble satt, og synes at det er vanskelig holde motet oppe. Da kan det vre enklere gi opp enn fortsette med presse seg selv framover. Men de fleste gir dessverre opp alt for tidlig, slik at de aldri fr sjansen til n mlet sitt.

Finn mening i det du gjr nr ting er vanskelig. Bestem deg for at du kan f til det du vil til tross for omstendighetene. Du bestemmer selv hvilken innstilling du vil ha til en situasjon og hva du skal tenke om den. Det er dine tanker!

Hvordan motiverer du deg selv?

De fleste av oss stiller hyere krav til oss selv enn de rundt oss. Men det stille hye krav til deg selv er den raskeste veien til skuffelse.

Setter du en standard for deg selv stiller du automatisk et minstekrav til deg selv. Hver gang du ikke nr opp til minstekravet ditt vil du fle deg mislykket. I det lange lp frer dette til lav selvtillit.

Ikke ha hye krav til deg selv. Sett deg heller ambisise ml og sikt hyt. Et ml er noe strekke seg etter og noe som gir deg en retning i livet. De er ikke knyttet til resultater og er dermed ikke krav.

Ha som ml vre den beste personen du kan vre. Men ikke krev av deg selv at du skal vre bedre enn andre. Ha heller som ml alltid gjre ditt beste, uten la deg definere av resultatet.

Stiller du altfor hye krav til deg selv?

Det er viktig vre rlig med sine nrmeste. Men noen ganger kan rligheten sre. Da kan det vre brutalt f hre sannheten.

trre vre rlig med sine nrmeste er ndvendig for ha et godt forhold til dem. Men vi trenger ikke si alt vi mener kun for si det. Vi trenger ikke gi uttrykk for hva vi synes er negativt hos andre kun for vre rlige. Vi trenger heller ikke dele alle vre meninger med omverdenen.Sier vi alt vi mener, kan det sl negativt ut for oss. Det kan f uheldige flger for oss senere i livet.

For ikke sre andre med rligheten din, kan du velge ut hva du nsker si av sannheten. Du sier fremdeles det som er sant og unngr mtte lyve.Spr en venn deg om hvordan hun ser ut, kan du svare "Du er fin, men jeg synes ikke at du kler den fargen" istedenfor si "Du ser forferdelig ut i den genseren!". Venner vil verdette meningen din dersom du sier den med respekt.

Vi m trre si vr mening og st for den, men vi trenger ikke dele den med andre kun for dele den. Noe kan og br vi holde for oss selv. Vi br ikke lyve for vennene vre, men samtidig skal vi heller ikke vre negative og slemme.rlighet varer lengst, s lenge den ikke srer andre.

Hva tenker du om rlighet?Er du rlig med dine nrmeste?

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013

Pauline Irene

Hei! Jeg heter Pauline Irene og er student p profesjonsstudiet i psykologi p NTNU i Trondheim. Jeg opprettet denne bloggen for hjelpe deg med bli den beste utgaven av deg selv, og motivere deg til leve livet ditt til det fulle. Er det noe spesifikt du vil jeg skal skrive om eller ta opp ta gjerne kontakt! :)

Legg meg til som venn



Flg meg

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
META NAME="ROBOTS" CONTENT="NOINDEX, NOFOLLOW"
hits